Sværholtklubben

Fuglefjellet Sværholtklubben ligger i Finnmark fylke.

Registrer fugler du ser ved Sværholtklubben
Foto: Geir Helge Systad

I den bratte klippen bygger tusenvis av sjøfugl reir av tang og tare som de henter i havet. Hver eneste lille berghylle benyttes, og det kan bli kamp om de beste plassene!

  • Hekkeplass i havgapet

    Mange sjøfugler liker å bygge reir i bratte klipper, for da er de sikre på at ikke dyr som mink og rotter kan spise eggene deres. Klippene på Sværholtklubben er derfor den perfekte hekkeplassen for sjøfuglene!

  • Mat i havet

    Hekkeplassen skal ikke bare være trygg, det skal også være god tilgang på mat til både store og små. I havet rundt Sværholtklubben finnes fisk som sjøfuglene kan spise seg mette på eller gi til de sultne ungene sine!

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

På Sværholtklubben bor det ingen mennesker, kun hardføre sjøfugler som tåler ruskete, kaldt kystvær. I de bratte klippene klamrer de seg fast til berget mens vinden uler rundt dem. Det er imponerende at de klarer å fly i sånt vær og ikke slå seg mot klippene.

Fuglefjellets mest tallrike innbygger er krykkja. Den lille måkefuglen ser vennlig ut når den sitter tett sammen med kjæresten sin for å holde varmen. Men rett som det er kan det bli bråk hvis naboen kommer litt for nær!

La oss bli enda bedre kjent med krykkja og de andre fantastiske fuglene som bor på Sværholtklubben!

Krykkje – livet er ikke det samme uten naboer

Ikke alle setter pris på å bo tett. Krykkja, derimot, er glad i naboer. Så lenge de er mange sammen kan krykkjer bo nesten hvor som helst. I fuglefjell, på bygninger, og i noen tilfeller på oljeplattformer, finner vi reir bygget tett i tett nesten oppå hverandre, litt som rekkehus eller høyblokker i byen.

Alke – hopp i havet

Alker hekker på høye klipper ute i havgapet. Når ungene forlater reiret, kan de ikke fly. Likevel hopper de ut av reiret! Ungene flakser med vingene, ikke for å fly, men for å bremse farten på fallet, slik at de ikke skader seg når de treffer vannet nedenfor klippen. Litt av noen tøffe unger!

Lomvi – flyturen som ble en svømmetur

Hver høst reiser mange fugler fra hekkeplassene sine mot sine vinterhjem andre steder i verden. De fleste tar vingene fatt når de skal på lange reiser, men det gjør ikke lomvihannen og ungene hans. For ungene er ikke flyvedyktige og far selv er i ferd med å få nye flyvefjær og kan derfor heller ikke fly i en periode. Derfor svømmer den lille familien hele veien fra fuglefjellet og frem til vinterhjemmet i Barentshavet.

Teist – kjærlighetssanger i fuglefjellet

Hver vår kommer den lille teisten flygende til hekkeplassen. Nå starter en høylytt konsert, for hann-teisten liker å synge for å imponere partneren. I sin sorte og hvite dress, med vakre røde føtter og munn setter han seg til rette på en stein eller knaus ved reirplassen og skriker av full hals. Skrikene er kanskje ikke musikk i våre ører, men for en hunn-teist finnes det ikke vakrere sang.

Storskarv – fiskerens beste venn

Storskarven var lenge en del av elvefiske i Asia. Fiskerne trente opp skarven til å fange fisk og komme tilbake til dem med fangsten. Rundt den lange halsen festet man en ring slik at ikke fuglen skulle svelge fisken. Når skarven hadde gitt fiskeren fangsten fikk den en porsjon av fisken å spise selv!

Besøk fuglene som bor her

Vil du oppleve de fantastiske sjøfuglene ved kysten er sommeren rett tid å dra ut på tur. Da kan du oppleve krykkja og de andre sjøfuglene mens de leter etter mat på havet.

Sværholtklubben ligger svært utilgjengelig til. Det er derfor ikke å anbefale å reise ut hit med mindre du er godt vant til å være i båt og er forberedt på en lang båttur med skiftende vær. Sjekk derfor ut våre turtips til hvor du kan reise for å få sett sjøfuglene uten å dra langt ut på havet. God tur!

 

 

Honningsvåg

En tur langs kysten ved Honningsvåg er et flott alternativ til en tur ut til Sværholt. Mange av sjøfuglene leter nemlig etter mat i fjorden i nærheten av Honningsvåg og noen av dem hekker også her. Ta med deg kikkerten på en tur ned i fjæra og se om du ikke kan se alle de ulike sjøfuglene som hekker på Sværholt! Turen egner seg for skoleklasser.

  • Foto: Paula Funnell, Flickr, "Honningsvag", CC BY-NC-ND 2.0

    1. Honningsvåg.

    En tur langs kysten ved Honningsvåg er et flott alternativ til en tur ut til Sværholt. Mange av sjøfuglene leter nemlig etter mat i fjorden i nærheten av Honningsvåg og noen av dem hekker også her. Ta med deg kikkerten på en tur ned i fjæra og se om du ikke kan se alle de ulike sjøfuglene som hekker på Sværholt! Turen egner seg for skoleklasser.

Viktig informasjon til turen

Sværholtklubben er et naturreservat, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i dette området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater . Husk på at jakt, fangst, bruk av skytevåpen, samt slipp av hund, er forbudt på Sværholtklubben i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 30. september. 

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

  • Lurer du på noe om Sværholtklubben eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med BirdLife Finnmark da vel! epost: finnmark@birdlife.no

Livet er ikke lett for sjøfuglene om dagen

Sjøfuglene på Sværholtklubben er i ferd med å forsvinne. For noen tiår siden var fuglefjellet fullt av liv, nå er det nesten forlatt. Det er de store endringene vi mennesker har gjort i naturen som er sjøfuglenes største utfordring.

  • Mindre mat i havet enn før

    Dessverre for sjøfuglene, har tilgangen på mat i havet gått ned de siste tiårene på grunn av overfiske og klimaendringer. I hekketiden trenger fuglene mat både til seg selv og ungene sine. Hvis ikke de får nok mat, kan fuglene og ungene deres sulte i hjel og til slutt forsvinne helt.

  • Klimaendringene skaper problemer

    Klimaendringene fører også til mer ekstremvær som regn og kraftig vind. Uvær gjør det vanskelig for fuglene å fly ut på sjøen for å finne mat. Mye regn og vind gjør også at fugleungene blir kalde og våte, og da kan de fryse ihjel.

Stjørdalsfjorden

Stjørdalsfjorden ligger i Trøndelag fylke.

Registrer fugler du ser ved Stjørdalsfjorden
Foto: Ingar J. Øien

Ute på fjorden samles fuglene for å spise en tidlig frokost. Flere tusen ender kan samle seg her om vinteren for å dykke etter mat i havdypet.

  • Mat på land og i vann

    Om våren er det utrolig mye sild i Stjørdalsfjorden, og det gjør fjorden til et populært spisested for måker og ender. På mudderflatene langs breddene der hvor vannet er grunt, samles andre fugler for å spise insekter og kryp.

  • Viktig hvileplass for fugler på lange reiser

    Fugler som er på lange reiser, trenger trygge plasser hvor de kan stoppe for å hvile og spise. Ute på fjorden og på mudderflatene langs fjordbredden kan fuglene hvile trygt og finne mat før de reiser videre.

  • Et trygt vinterhjem

    Noen fugler bruker også Stjørdalsfjorden som hjem om vinteren. Stjørdalsfjorden ligger ikke for langt nord, så her blir det ikke forferdelig kaldt og fjorden fryser heller ikke over. Da finnes det bosteder og mat til en rekke fugler som ikke drar så langt sør som til Afrika eller Sør-Europa.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

Ved buktene i Stjørdalsfjorden samles store flokker med fugler. Tidlig om morgenen kan du se dem ute på fjorden hvor de dykker etter fisk og muslinger.

Det er ikke bare ute i fjorden det skjer ting. Langs breddene av Stjørdalsfjorden finnes mudderbanker og fjærer. Her kryr det av kryp og sjødyr i mudderet. Mellom steiner og tang arbeider mange fugler med å finne mat på mange forskjellige måter. Gravanda bruker det røde nebbet til å rote gjennom gjørma og finner støtt en matbit. Det samme gjør tjelden. Den bruker det lange nebbet sitt til å pirke etter skjulte kryp i mudderet.

Du kan lese mer om gravanda, tjelden og tre andre fantastiske fuglearter videre nedover på siden.

 

Havelle – holder pusten kjempelenge!

Havella er en and med god utholdenhet og som mestrer de utroligste ting. Når havella er på leting etter mat som snegler, muslinger og krepsdyr, tilbringer de tre til fire ganger mer tid under vann enn over! Det er ikke mye pust i bakken her!

Sjøorre – samles i store flokker

Om våren returnerer sjøorren til hekkeplassen sin. Noe som er spesielt med sjøorren, er at hunnen alltid reiser tilbake til det området hun selv vokste opp. Kanskje har hun hjemlengsel? Her finner hun seg en partner, slår seg til rette og får sine egne unger. Neste år vil også hennes døtre returnere til det samme stedet.

Ærfugl – blåskjellknuseren

Ærfuglen elsker sjømat, spesielt blåskjell. Skjellene sluker de hele, for i magesekken har ærfuglen kraftige muskler som knuser og kverner de harde skjellene. Ærfuglen kan dykke hele 60 meter for å finne saftige blåskjell nede i havdypet!

Gravand – innebygd spade

Det ser kanskje ikke sånn ut ved første øyekast, men mudder og gjørme i fjæra kan være fullt av mat! Men mudderet er ekkelt å få i munnen, og de næringsrike godbitene som bor her er bittesmå. Derfor har gravanda skaffet seg et verktøy for å hjelpe med akkurat dette. Nebbet hos gravanda er formet litt som en spade. Denne røde spaden bruker gravanda til å filtrere ut maten som finnes i mudderet.

Tjeld – muslingeteren

I fjæra har du kanskje lagt merke til en liten svart og hvit fugl med knall rødt nebb, som tripper rundt. Dette er tjelden, og den er på leting etter noe spesielt, nemlig muslinger. Tjelden elsker muslinger, og bruker det lange, tynne nebbet sitt til å hakke opp det harde skallet som skjuler den bløte maten innenfor. Faktisk kan tjelden spise opp til 300 muslinger på en dag!

Besøk fuglene som bor her

Du er velkommen til å utforske fuglelivet i Stjørdalsfjorden. Fuglelivet er på sitt mest spennende i sommerhalvåret, mellom mars og september. Du kan møte mange spennende ender i buktene, som havelle, gravand, ærfugl, sjøorre og den vakre praktærfuglen om du er heldig. I fjæra er det ofte tjeld, rødstilk og gluttsnipe. Smålommen, islommen og horndykkeren svømmer ofte i vannet nært land. Noen ganger er også havørna ute og flyr over fjorden.

Det finnes mange steder langs Størdalsfjorden hvor du kan dra på tur for å se etter fugler. I kartet under kan du utforske våre beste forslag til turer i området. Trykk på et av de oransje ikonene i kartet for å lære mer om turene. God tur!

Vikanbukta fuglefredingsområde

I denne bukta er det et yrende fugleliv, og det er derfor stor sjanse for å få med seg mange ulike typer fugl, både sjøfugl, vadere og ender. Ta gjerne med deg lunsj og spis mens du nyter utsikten! Parkering ved enden av Industriveien, ved Holmberget friluftsområde. Turen egner seg for skoleklasser. NB! Høsting av skjell er forbudt.

 

Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde

Fuglefredningsområdet på Vinnan og Velvangen er det perfekte stedet i Stjørdalsfjorden for å få med seg sjøfugl og ender som fisker etter sild og rogn. Her dukker det også regelmessig opp sjeldne fugler som praktærfugl og grønlandsmåke. For å se fuglene best mulig, bør du stå ved Vingebukta eller Olderøra. Parkering ved Velvang Vestre camping eller nedenfor Vinge campingplass. Turen egner seg for skoleklasser. 

NB! Fiske med faststående redskaper er forbudt i perioden fra og med 15. mars til og med 30. april. Høsting av skjell er forbudt.

Billedholman

Billedholman, som ligger ved utløpet av Stjørdalselva, er et hyggelig lite friluftsområde hvor man ofte kan se fuglene som ligger ute på fjorden. Ofte er det ender eller måker som ligger ute på fjorden her. Parkering ved Hellstranda. Turen egner seg for skoleklasser.

Flatholman, Muruvik

Flatholman i Muruvika er et populært og mye brukt friluftsområde for både lokalbefolkning, fuglekikkere og naturfotografer. Tidlig på våren samles store mengder med sjøfugl ved Flatholman, og de kan komme nært inntil land, noe som mange fotografer utnytter. Flatholmskjæret er hekkeplass for gravand, ærfugl, måker og terner. Offentlig parkering ved Flatholmvegen. Turen egner seg for skoleklasser.

 

  • Foto: Per Inge Værnesbranden

    1. Vikanbukta fuglefredingsområde.

    I denne bukta er det et yrende fugleliv, og det er derfor stor sjanse for å få med seg mange ulike typer fugl, både sjøfugl, vadere og ender. Ta gjerne med deg lunsj og spis mens du nyter utsikten! Parkering ved enden av Industriveien, ved Holmberget friluftsområde. Turen egner seg for skoleklasser. NB! Høsting av skjell er forbudt.

     

  • Foto: Per Inge Værnesbranden

    2. Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde.

    Fuglefredningsområdet på Vinnan og Velvangen er det perfekte stedet i Stjørdalsfjorden for å få med seg sjøfugl og ender som fisker etter sild og rogn. Her dukker det også regelmessig opp sjeldne fugler som praktærfugl og grønlandsmåke. For å se fuglene best mulig, bør du stå ved Vingebukta eller Olderøra. Parkering ved Velvang Vestre camping eller nedenfor Vinge campingplass. Turen egner seg for skoleklasser. 

    NB! Fiske med faststående redskaper er forbudt i perioden fra og med 15. mars til og med 30. april. Høsting av skjell er forbudt.

  • Foto: Per Inge Værnesbranden

    3. Billedholman.

    Billedholman, som ligger ved utløpet av Stjørdalselva, er et hyggelig lite friluftsområde hvor man ofte kan se fuglene som ligger ute på fjorden. Ofte er det ender eller måker som ligger ute på fjorden her. Parkering ved Hellstranda. Turen egner seg for skoleklasser.

  • Foto: Per Inge Værnesbranden

    4. Flatholman, Muruvik .

    Flatholman i Muruvika er et populært og mye brukt friluftsområde for både lokalbefolkning, fuglekikkere og naturfotografer. Tidlig på våren samles store mengder med sjøfugl ved Flatholman, og de kan komme nært inntil land, noe som mange fotografer utnytter. Flatholmskjæret er hekkeplass for gravand, ærfugl, måker og terner. Offentlig parkering ved Flatholmvegen. Turen egner seg for skoleklasser.

     

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Stjørdalsfjorden

Viktig informasjon til turen

Noen av de viktige fugleområdene i Stjørdalsfjorden er vernede, og da gjelder spesielle regler. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

  • Lurer du på noe om Stjørdalsfjorden eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med BirdLife Stjørdal da vel! epost: stjordal@birdlife.no

Det går dårlig for endene i fjorden

Stjørdalsfjorden har lenge vært en oase for dykkende ender, både sommer og vinter, men de siste årene har denne oasen sakte men sikkert begynt å forsvinne. På 80-tallet kunne det være bortimot 20 000 ærfugl her om vinteren, nå er det ikke mer enn 5000 igjen. Det er mange grunner til at endene og mange av de andre fuglene i Stjørdal sliter.

  • Fuglenes leveområder forsvinner

    De viktige fugleområdene i Stjørdalsfjorden er i truet av utbygging av industri og infrastruktur. Store deler av mudderflatene har for eksempel blitt borte på grunn av byggingen av flyplass og vei gjennom Stjørdal. Det er også planer om å utvide E6 her, noe som vil ødelegge områdene enda mer.

  • Forstyrrelser skremmer fuglene

    Områdene rundt fjorden er populære friluftsområder. Det fører til en del menneskelig aktivitet som kan forstyrre fuglene som lever her. Fugler er ofte mistenksomme overfor oss mennesker, og hvis vi kommer for nær fuglene for ofte, kan de bli stressa.

  • Området mangler vern

    Noen av de viktige fugleområdene i Stjørdalsfjorden er vernet, men ikke alle. Fuglene trenger alle de viktige leveområdene sine, så man kan ikke bare verne noen av dem, og ikke alle. Områder uten vern står i fare for å bli forstyrret eller endret av mennesker, og det går utover fuglene.

Neiden- og Munkefjorden

De rike elvedeltaene i Neiden og Munkefjorden ligger i Finnmark fylke.

Registrer fugler du ser ved Neiden- og Munkefjorden
Foto: Bjørn Olav Tveit

De åpne slettene og mudderbankene er viktige tilholdssteder for fugler. Om våren våkner mudderflatene til liv. Da kan det samle seg flere tusen ender og sniper her!

  • Et stoppested for fugler på lange reiser

    På de flate fjærene rundt elvedeltaet og på fjorden samles fugler om våren og høsten for å ta seg en pust i bakken når de er på lange flyturer. Her er det plass til de store flokkene med fugler, så de får hvilt seg og tatt en matbit.

  • Buffet med mat for fugler

    For oss mennesker er kanskje ikke mudderflater så appetittvekkende, men det er de for fugler. Her kryr det nemlig av småkryp! I fjorden finnes deg også mat som vi mennesker kanskje forstår oss litt bedre på, nemlig fisk. I flere timer om dagen kan fuglene ligge ute på fjorden og fiske.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

Neiden- og Munkefjorden er et av de beste stedene i landet for å se lappsangeren! Ofte sitter den i skogen og synger av full hals. En tur i skogen mens lappsangeren synger rundt deg er en herlig naturopplevelse!

Det er ikke bare i skogene rundt fjorden det er mye fugleliv. Når mudderflatene kommer til syne ved lavvann, fylles området med fugler. Da får du sikkert øye på noen snodige fugler med langt nebb. Dette er vadefugler og de er ute på mudderflatene for å finne mat! En av dem du kanskje får øye på er den lille polarsnipa.

La oss bli bedre kjent med polarsnipa og de andre fuglene i dette viktige fugleområdet!

Havelle – holder pusten kjempelenge!

Havella er en and med god utholdenhet og som mestrer de utroligste ting. Når havella er på leting etter mat som snegler, muslinger og krepsdyr, tilbringer de tre til fire ganger mer tid under vann enn over! Det er ikke mye pust i bakken her!

Siland – en aktiv fisker

Silanda er en dyktig fisker, og det er bra, for en voksen siland trenger cirka 15-20 småfisk per dag! Silanda skaffer seg fisk ved å dykke under vann og bruker det lange, spisse nebbet til å snappe til seg småfisk. Derfor foretrekker silanda at vannet den fisker i er klart slik at den kan se hvor fisken er under vann.

Laksand – en skal tidlig krøkes

Laksanda er glad i fisk og veldig flink til å fiske. Det sylskarpe nebbet er perfekt for å gripe tak i fisk, og den lange smale kroppen beveger seg lynraskt gjennom vannet. Men gode fiskeferdigheter må læres. Ungene til laksanda henger med foreldrene for å lære seg å fiske, for de må fange all maten sin selv. I begynnelsen fanger de krepsdyr og amfibier. Når de har fått øvd seg en stund, kan de fange fisk lett som bare det!

Polarsnipe – radar i nebbet

Mudder og gjørme er ikke alltid det letteste stedet å lete etter mat. Dyrene som finnes her er små, noe som gjør dem vanskelige å se. Heldigvis for polarsnipa har den et spesielt organ på tuppen av nebbet. Dette lille organet rapporterer til hjernen til polarsnipa om trykkforskjeller i mudderet, et tegn på at en godbit er i nærheten.

Lappsanger – lager musikk med hele kroppen

Som navnet antyder er lappsangeren glad i å synge, spesielt hannen. I toppen av en busk eller på en liten gren i et tre sitter hannen og synger av full hals. Men dette er ikke den eneste formen for musikk han kan lage. Når han flyr fra tre til tre slår han med vingene slik at det lages en merkelig summende lyd. Denne lyden er en del av en lengre oppvisning hvor han bruker både kropp og stemme til å lage musikk for damene.

Besøk fuglene som bor her

Du er velkommen til å besøke fugleområdene i Neiden- og Munkefjorden. Hvis du vil oppleve lappsangeren, må du dra ut i skogene i juni – juli, da er den nemlig på plass i busker og trær. Havelle, siland og laksand, stormlom og smålom kan man se hele året, men oftest om våren og høsten. Polarsnipa, lappspove og fjæreplytt er som regel å se i fjæra i sommerhalvåret.

I Neiden- og Munkefjorden finnes det mange steder man kan gå tur og oppleve fuglelivet. Sjekk ut våre turtips i kartet under ved å trykke på et av de oransje ikonene. God tur!

 

På jakt etter lappsangeren

Rundt Neiden kapell er det ofte mange lappsangere. Her kan du høre dem synge, og kanskje får du øye på den lille grønne fuglen også? Å lete etter små, skjulte fugler kan nesten være litt som detektivarbeid, og det er veldig morsomt når man endelig får øye på fuglen! Parkering ved Neiden kapell. Turen egner seg for skoleklasser.

Mikkelsnes

På Mikkelsnes har man god utsikt ut mot mudderflatene og fjorden. Turen går over engene ute på neset. På mudderflatene ser man ofte vadefugl som leter etter mat, samt ender og lommer som fisker i fjorden. Parkering ved P-plass enden av Mikkelsnesveien ned mot Mikkelsnes. NB! Camping, bålbrenning og riding er forbudt. Bruk av motorkjøretøy på barmark er forbudt.

 

  • Foto: Av Osgaa – Eige arbeid, CC BY-SA 3.0 no, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=35758933

    1. På jakt etter lappsangeren .

    Rundt Neiden kapell er det ofte mange lappsangere. Her kan du høre dem synge, og kanskje får du øye på den lille grønne fuglen også? Å lete etter små, skjulte fugler kan nesten være litt som detektivarbeid, og det er veldig morsomt når man endelig får øye på fuglen! Parkering ved Neiden kapell. Turen egner seg for skoleklasser.

  • Foto: Tomas Aarvak

    2. Mikkelsnes .

    På Mikkelsnes har man god utsikt ut mot mudderflatene og fjorden. Turen går over engene ute på neset. På mudderflatene ser man ofte vadefugl som leter etter mat, samt ender og lommer som fisker i fjorden. Parkering ved P-plass enden av Mikkelsnesveien ned mot Mikkelsnes. NB! Camping, bålbrenning og riding er forbudt. Bruk av motorkjøretøy på barmark er forbudt.

     

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Neiden- og Munkefjorden

Viktig informasjon til turen

Noen av områdene i Neiden- og Munkefjorden er vernede, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i dette området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese   her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

  • Lurer du på noe om Neiden- og Munkefjorden eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med BirdLife Finnmark da vel! epost: finnmark@birdlife.no

Vi vet for lite om fuglene ved Neiden- og Munkefjorden

Dessverre vet vi lite om hvordan det går med fuglene i dette viktige fugleområdet. Vi jobber med å få mer kunnskap om området og fuglene som lever her. Det vi vet noe om er hva som truer fuglene i området.

  • Forurensning fra oljeutslipp kan skade fuglene

    I områdene rundt fjorden er det tillatt med frakt av olje. Ved frakt av olje er det alltid en risiko for oljeutslipp. Oljeutslipp er utrolig farlig for fugler fordi de kan få oljen på seg og dø, eller oljen kan forgifte maten deres.

  • For mye menneskelig aktivitet kan skremme fuglene

    Rundt Neiden- og Munkefjorden er det flott natur som folk gjerne har lyst til å oppleve. Det er flott at folk er ute i naturen, men noen ganger kan det bli litt for mye av det gode for fuglene. Mange mennesker på en gang kan nemlig skremme dem, for fuglene er ikke vandt med så mange folk.

Loppa

Den rike og varierte fugleøya Loppa ligger i Finnmark fylke.

Registrer fugler du ser ved Loppa
Foto: Jon Arne Wilhelmsen

Overalt på Loppa finnes det fugler! I fjæra holder fuglene på å lete etter mat, under steiner og i sanden. Øya har også et fuglefjell, som fylles opp med gjester om våren.

  • Hekkeplass i fjellveggen

    Fuglefjellet på øya er en populær hekkeplass for sjøfugl. I den bratte klippen er reiret trygt for rovdyr som vil spise fugleungene. Det er også plass til mange beboere. Hele fugleflokken får plass!

  • Mat i havet og i fjæra

    Naturen på og rundt Loppa er et variert matfat for fuglene. I havet finnes det fisk, muslinger og andre dyr som sjøfuglene gladelig spiser. Det er også mat på land. I fjæra bor det bittesmå kryp, som er god mat for fugler som vet hvordan de skal få tak i dem.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

På Loppa er det liv! Det spektakulære fuglefjellet, med bratte klipper og fryktløse fugler, er en uforglemmelig naturopplevelse. Her møter du den vakre alkene og lomvien, som ser ut som en pingvin som kan fly!

Det er ikke bare fuglefjellet på Loppa som kan by på et spennende fugleliv. På strendene og i fjæra tripper langbeinte vadefugler rundt på leting etter en matbit.

La oss ble enda bedre kjent med fuglene på Loppa!

Alke – hopp i havet

Alker hekker på høye klipper ute i havgapet. Når ungene forlater reiret, kan de ikke fly. Likevel hopper de ut av reiret! Ungene flakser med vingene, ikke for å fly, men for å bremse farten på fallet, slik at de ikke skader seg når de treffer vannet nedenfor klippen. Litt av noen tøffe unger!

Lunde – havets papegøye

I fuglefjellene i Norge kan du se etter den vakre lundefuglen. Det fargerike, kraftige nebbet står i kontrast til den svarte og hvite kroppen. Faktisk minner lunden litt om både pingvin og papegøye, så det er ikke rart at den ofte blir kalt sjøpapegøye. Hvem vet, kanskje hadde sjøfarende vikinger en lunde på skulderen?

Lomvi – flyturen som ble en svømmetur

Hver høst reiser mange fugler fra hekkeplassene sine mot sine vinterhjem andre steder i verden. De fleste tar vingene fatt når de skal på lange reiser, men det gjør ikke lomvihannen og ungene hans. For ungene er ikke flyvedyktige og far selv er i ferd med å få nye flyvefjær og kan derfor heller ikke fly i en periode. Derfor svømmer den lille familien hele veien fra fuglefjellet og frem til vinterhjemmet i Barentshavet.

Havsvale – måneskinnsfuglen

Midt på natten, når solen har gått ned og månen skinner sine sølvstråler ned på havet er en liten fugl ute på flyvetur. Det er den vakre havsvalen. Havsvalen foretrekker å være våken om natten for da er det mindre sjans for at større, bøllete fugler finner den og reiret den har bygget. Er måneskinnet ekstra klart kan havsvalen være ute på havet hele natten.

Blåstrupe – den fødte underholdningsartist

Blåstrupehannen er den fødte underholder. Ikledd sitt praktfulle rustrøde og koboltblå skjortebryst synger blåstrupehannen sin egenkomponerte sang. Ofte inneholder komposisjonen fløytelyder og imitasjoner av andre fugler og kan variere veldig mellom individer. Sangen fremføres ofte i toppen av en busk eller flyvende slik at han er sikker på at damene får med seg låta hans.

Besøk fuglene som bor her

Loppa er en magisk øy med mange spennende fugler. I fuglefjellene kan du møte alke, lunde, lomvi og mange andre. Tar du deg en tur om natta kan det hende du får øye på den lille havsvalen. Bergirisk, ringtrost og blåstrupe er også fugler du kan få øye på. På Loppa bor det også rovfugler. Vær på utkikk etter fjellvåk og havørn når du er ute.

Sjekk ut våre turtips i kartet under ved å trykke på et av de oransje ikonene. God tur!

Tur til platået

Det er mange fine turstier på Loppa. og mange av dem fører opp på platået midt på øya. Herfra har man god utsikt over øya og sjøen. Man kan for eksempel starte turen i Meværbukta og gå langs fuglefjellet fra Sauhallen, eller man kan gå over Stormyra og Matmortuva. Pass på at du ikke går for langt ut på kanten, steinene sitter løst og kan rase ut.

Fra Loppsanden til Fjellavløsningsodden

På denne turen får du oppleve vakker kystnatur. Langs hele ruta finnes jettegryter gravd ut av sjøen. Rullesteinstrender preger også landskapet. Se etter fugler blant steinene i fjæra eller kikk etter rovfugl på himmelen.

  • Foto: Jon Arne Wilhelmsen

    1. Tur til platået.

    Det er mange fine turstier på Loppa. og mange av dem fører opp på platået midt på øya. Herfra har man god utsikt over øya og sjøen. Man kan for eksempel starte turen i Meværbukta og gå langs fuglefjellet fra Sauhallen, eller man kan gå over Stormyra og Matmortuva. Pass på at du ikke går for langt ut på kanten, steinene sitter løst og kan rase ut.

  • Foto: Jon Arne Wilhelmsen

    2. Fra Loppsanden til Fjellavløsningsodden.

    På denne turen får du oppleve vakker kystnatur. Langs hele ruta finnes jettegryter gravd ut av sjøen. Rullesteinstrender preger også landskapet. Se etter fugler blant steinene i fjæra eller kikk etter rovfugl på himmelen.

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Loppa

Viktig informasjon til turen

Loppa er et naturreservat, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i dette området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

Sjøfuglene på Loppa har blitt studert av mange

Det varierte fuglelivet på Loppa har gjort øya til det perfekte sted å studere sjøfugl. De viktige hekkefuglene lundefugl, lomvi og alke, sildemåker, tyvjo og storjo har jevnlig blitt besøkt slik at forskere kan følge med på hvordan det går med disse fuglene. De siste årene har det allikevel vært få forskere som har hatt muligheten til å reise ut til Loppa, så nå er det litt usikkert hvordan det går der ute.

En av de som har jobbet med fuglene på Loppa er Morten Helberg som jobber i BirdLife Norge.

  • Foto: Morten Helberg

    Fugleeksperten Morten

    har besøkt Loppa og sjøfuglene som bor her i mange år. Tidligere studerte Morten hvordan miljøgifter påvirker måka svartbak, og da var Loppa et av stedene hvor han studerte svartbaken. I dag jobber Morten for BirdLife Norge og er vår måkeekspert!

  • Lurer du på noe om Loppa eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med Morten da vel! epost: morten.helberg@birdlife.no

Vi vet for lite om fuglene på Loppa

Dessverre vet vi lite om hvordan det går med fuglene på Loppa. Vi jobber med å få mer kunnskap om området og fuglene som lever her. Det vi vet noe om er hva som truer fuglene i området.

  • Mindre mat i havet enn før

    Mange av fuglene på Loppa er avhengige av å finne maten sin i havet. Dessverre blir det stadig mindre mat å finne her på grunn av klimaendringer og overfiske. Når ikke fuglene finner nok mat, vil de sulte i hjel og forsvinne.

Horsvær

Den lille øya ligger i Nordland fylke.

Registrer fugler du ser ved Horsvær
Foto: Morten Helberg

På Horsvær bor det ikke folk lenger, og det betyr at fuglene har øya for seg selv! På holmene, i hus og på tak finnes det reirplasser til alle skarvene som hekker på øya.

  • Populært sted å bygge reir

    Horsvær er en populær hekkeplass for storskarv. Siden det ikke bor folk der lenger, får fuglene være i fred nesten hele tiden. Sjøfugler som storskarven liker å hekke i koloni, slik at de kan beskytte hverandre, og på Horsvær er det plass til hele gjengen!

  • Et hav fullt av mat

    For travle foreldre er det greit å ha det man trenger så nær hjemme som mulig, og det gjelder og for fugleforeldre. For fugler er det spesielt viktig å ha mat i nærheten slik at de kan mate ungene ofte. Heldigvis ligger Horsvær i havgapet, så det er bare en kort tur ut til matfatet for sjøfuglene!

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

Skarvene trives på Horsvær. Øya er faktisk et av få steder hvor skarven hekker i hus og på tak! Storskarven tar ofte bolig på taket av de forlatte husene, mens toppskarven flytter inn i huset.

Skarvene får selskap av gråmåke og svartbak. Også de er på Horsvær for å hekke. Her og der mellom skarvereir ser du de hvite måkene på reirene sine. Hann- og hunnmåka bytter på å dra ut på havet for å fiske og ruge eggene. Av og til kan du også se at hannen gir hunnen litt av fisken han har fanget. Dette er hans måte å være romantisk på og vise partneren sin at han bryr seg om henne!

Du kan lese mer om fuglene på Horsvær videre nedover på siden.

Storskarv – fiskerens beste venn

Storskarven var lenge en del av elvefiske i Asia. Fiskerne trente opp skarven til å fange fisk og komme tilbake til dem med fangsten. Rundt den lange halsen festet man en ring slik at ikke fuglen skulle svelge fisken. Når skarven hadde gitt fiskeren fangsten fikk den en porsjon av fisken å spise selv!

Sildemåke – sulten på det meste

Selv om den heter sildemåke spiser ikke denne måka bara sild. Fisk er favoritten, men denne måka spiser også mark, insekter, gnagere, samt matrester den finner i søppelkasser i travle byer. Litt av en diett!

Toppskarv – fiskekrok på nebbet

Toppskarven spiser bare fisk. Men fisk er ikke bare enkle å fange, raske og sleipe som de er. Naturen har ordna det slik at toppskarven har et redskap den kan bruke på fisketurene. Nebbet er utstyrt med en fiskekrok! Denne innebygde, spisse fiskekroken kan gripe tak i sleipe fisk som prøver å unngå toppskarven på fisketur.

Rødstilk – sterkere sammen

Rødstilken er en liten fugl og det er derfor vanskelig for den å beskytte reiret sitt mot uvedkomne rovdyr og rovfugl i hekketiden. Løsningen for rødstilken har vært å hekke nærheten av andre fugler, helst fugler som danner kolonier som for eksempel måker. Da nyter rødestilken godt av at de andre fuglene jager vekk inntrengere den selv ikke klarer å jage vekk på egen hånd.

Svartbak – kongen av måkene

Svartbaken er størst av alle måkeartene i verden, og en ordentlig tøffing. På havner, i fuglefjell og i byen er det svartbaken som er sjefen, og det er ingen andre måker som våger å lage bråk med denne kjempen.

Besøk fuglene som bor her

Sjøfuglene er på Horsvær om sommeren, så om du vil se disse flotte fuglene er dette tiden å dra ut på tur. Sjøfuglene er imidlertid ikke så glade i at vi mennesker kjører båt for nærme hekkeplassene deres. Skarver spesielt kan bli veldig redde og forlate reiret sitt om vi kommer for nærme. Unngå derfor å reise ut til Horsvær. Ta heller en tur langs kysten i nærheten!

Her kan du se skarvene, sildemåke, gråmåke, svartbak, teist og mange flere. Om du ser ekstra godt etter, får du kanskje øye på rødstilken og andre vadefugler nede i fjæra.

Sjekk ut våre turtips for Horsvær i kartet under. God tur!

Fuglekikking på fastlandet

I tiden mellom 15. april til 31. juli er det forbud mot camping, telting og ferdsel på land i verneområdet på Horsvær. En tur ut hit med båt kan derfor bli ganske kjedelig for du må sitte i båten hele tiden. Fuglene blir også redde om du kommer for nært med båten, og derfor anbefaler vi heller at du kikker på fugler fra fastlandet! Skarvene, måkene, og de andre sjøfuglene reiser nemlig mye rundt for å lete etter mat, og da er det ikke uvanlig at de dukker opp i fjæra eller ute på sjøen nært land. Ta deg en tur ned i fjæra ved for eksempel Vik eller Vennesund og se på fuglene her. Da forstyrrer du dem ikke og det er de takknemlige for!

 

  • Foto: Morten Helberg

    1. Fuglekikking på fastlandet .

    I tiden mellom 15. april til 31. juli er det forbud mot camping, telting og ferdsel på land i verneområdet på Horsvær. En tur ut hit med båt kan derfor bli ganske kjedelig for du må sitte i båten hele tiden. Fuglene blir også redde om du kommer for nært med båten, og derfor anbefaler vi heller at du kikker på fugler fra fastlandet! Skarvene, måkene, og de andre sjøfuglene reiser nemlig mye rundt for å lete etter mat, og da er det ikke uvanlig at de dukker opp i fjæra eller ute på sjøen nært land. Ta deg en tur ned i fjæra ved for eksempel Vik eller Vennesund og se på fuglene her. Da forstyrrer du dem ikke og det er de takknemlige for!

     

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Horsvær

Viktig informasjon til turen

Horsvær er et naturreservat, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i dette området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

På Horsvær forskes det på sjøfugl

På Horsvær overvåkes sjøfuglene av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med folk fra BirdLife. Overvåkning av sjøfugl er viktig slik at vi kan følge med på hvordan det går med dem og hva som må gjøres for at sjøfuglene skal klare seg, også i fremtiden. En av de som har jobbet med sjøfuglene på Horsvær, og som kjenner området og fuglene godt, er Morten Helberg som jobber i BirdLife Norge.

  • Foto: Morten Helberg

    Fugleeksperten Morten

    har vært interessert i fugler siden han var liten. Nå jobber han i BirdLife med å skaffe kunnskap om sjøfuglene i Norge. Svartbaken er favorittfuglen til Morten, og derfor er Horsvær et av Mortens favorittsteder for her hekker det mange svartbak! «På Horsvær var jeg første gang i 2005 på feltarbeid for NINA. Dette var et utrolig godt år for sildemåkene som hekker her, trolig bedre enn noen av årene vi har sett siden» forteller han.

  • Lurer du på noe om Horsvær eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med Morten da vel! Epost: morten.helberg@birdlife.no

For noen går det greit, for andre går det dårlig

For sildemåka går det i perioder bra på Horsvær. Det er spesielt når minken ikke er på øya at det går bra, og i noen år har det derfor vært mange sildemåkeunger som vokser opp. Også for skarvene på Horsvær er det i perioder tøft. Det er flere grunner til at det går dårlig med fuglene.

  • Mindre mat i havet enn før

    Sjøfugler trenger mat fra havet for å overleve. Dessverre har det de siste tiårene blitt mindre og mindre mat i havet som de kan spise på grunn av klimaendringer og overfiske. Når fuglene ikke får nok mat, kan de sulte i hjel og forsvinne fra området.

  • Fremmede arter spiser egg og fugleunger

    Minken ser kanskje søt ut, men ikke la deg lure! Det lille rovdyret kan nemlig gjøre stor skade i sjøfuglkolonier. Minken er flink til å svømme, og svømmer lett ut til Horsvær hvor den stjeler egg. Minken er ikke en naturlig del av naturen på øya, og fuglene får derfor ikke beskyttet seg mot den.

  • Forsøpling

    Hvert år havner det mye forskjellig plast i havet. Plast kan være farlig for fugler. Fuglene kan for eksempel spise plasten og skade seg eller sulte, for plast har jo ikke noe næring. Fiskegarn som driver rundt kan også være farlig fordi fuglene kan sette seg fast i det og drukne.

Hjelmsøya

Den grønne øya Hjelmsøy ligger i Finnmark fylke.

Registrer fugler du ser ved Hjelmsøya
Foto: Geir Helge Systad

I alle kriker og kroker av fjellet, på berghyller og i gresset hekker flere tusen sjøfugl! Sjøfugl liker å være mange sammen, og er her det plass til alle!

  • Fjellvegg full av reirplasser

    For oss ser kanskje disse fjellveggene ut som det siste stedet man kunne tekte seg og bo, men for sjøfugl kunne det ikke blitt bedre! Klippene er fulle av reirplasser, bare man er kreativ nok.

  • Et hav fullt av mat

    I en hektisk hverdag er det fint at matfatet ikke er for langt unna, spesielt når man har sulte fugleunger å mate! Sjøfuglene liker seg på Hjelmsøya fordi det er kort vei ut til havet, der fisken er.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

På Hjelmsøya bor det ikke folk, men fuglene er mange!  Hver vår kommer sjøfuglene tilbake fra vinterferien i andre deler av verden. Øya fylles med skrikene fra de travle fuglene, og det er som å være i en travel by.

I området finnes også havørna, som har et vingespett på rundt 2,5 meter. De andre sjøfuglene må passe seg for havørna, spesielt om de er syke, svake eller unger.  Havørna spiser mest døde dyr og fisk, men kan også ta levende fugler. Det har lomvien på Hjelmsøya funnet en løsning på! Lomvien hekker ofte helt åpent på en fjellhylle, men lomviene på Hjelmsøya hekker i skjul, mellom steiner og ur, for ikke å bli tatt av havørna.

La oss ble enda bedre kjent med de kule fuglene på Hjelmsøya!

Alke – hopp i havet

Alker hekker på høye klipper ute i havgapet. Når ungene forlater reiret, kan de ikke fly. Likevel hopper de ut av reiret! Ungene flakser med vingene, ikke for å fly, men for å bremse farten på fallet, slik at de ikke skader seg når de treffer vannet nedenfor klippen. Litt av noen tøffe unger!

Lunde – havets papegøye

I fuglefjellene i Norge kan du se etter den vakre lundefuglen. Det fargerike, kraftige nebbet står i kontrast til den svarte og hvite kroppen. Faktisk minner lunden litt om både pingvin og papegøye, så det er ikke rart at den ofte blir kalt sjøpapegøye. Hvem vet, kanskje hadde sjøfarende vikinger en lunde på skulderen?

Lomvi – flyturen som ble en svømmetur

Hver høst reiser mange fugler fra hekkeplassene sine mot sine vinterhjem andre steder i verden. De fleste tar vingene fatt når de skal på lange reiser, men det gjør ikke lomvihannen og ungene hans. For ungene er ikke flyvedyktige og far selv er i ferd med å få nye flyvefjær og kan derfor heller ikke fly i en periode. Derfor svømmer den lille familien hele veien fra fuglefjellet og frem til vinterhjemmet i Barentshavet.

Havsvale – måneskinnsfuglen

Midt på natten, når solen har gått ned og månen skinner sine sølvstråler ned på havet er en liten fugl ute på flyvetur. Det er den vakre havsvalen. Havsvalen foretrekker å være våken om natten for da er det mindre sjans for at større, bøllete fugler finner den og reiret den har bygget. Er måneskinnet ekstra klart kan havsvalen være ute på havet hele natten.

Tyvjo – mestertyven

Det er ikke uten grunn at tyvjoen har fått navnet sitt; den er ekspert på å stjele mat fra andre fugler! Til røvertoktene har den god bruk for de spisse vingene og den strømlinjeformede kroppen. Med kjappe, smidige manøvere klarer tyvjoen å snappe mat fra måker og andre vannfugler som fisker maten selv.

Besøk fuglene som bor her

Hjelmsøya ligger langt fra land. Det er derfor ikke anbefalt å dra ut hit på egenhånd. Skal du ta en tur må du ha med erfarne folk, og selv være vandt med båt. Om sommeren når sjøfuglene hekker på øya er de også glade for å få være i fred og ikke bli forstyrret.

 

Havøysund

For ikke å forstyrre fuglene på Hjelmsøya kan du heller ta deg en tur i Havøysund. Mange av fuglene som hekker på Hjelmsøya er ofte ute på leting etter mat, og da kan du se den med kikkert eller teleskop fra fastlandet. I fjæra kan du også gå på leting etter fugler, for her kan det være mye vadefugl på sommerhalvåret.

  • Foto: Håvard Eggen

    1. Havøysund .

    For ikke å forstyrre fuglene på Hjelmsøya kan du heller ta deg en tur i Havøysund. Mange av fuglene som hekker på Hjelmsøya er ofte ute på leting etter mat, og da kan du se den med kikkert eller teleskop fra fastlandet. I fjæra kan du også gå på leting etter fugler, for her kan det være mye vadefugl på sommerhalvåret.

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Hjelmsøya

Viktig informasjon til turen

Hjelmsøya er et naturreservat, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i dette området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

  • Lurer du på noe om Hjelmsøya eller fuglene her ute?

    Ta kontakt med BirdLife Finnmark da vel! epost: finnmark@birdlife.no

Livet på Hjelmsøya blir stadig vanskeligere

På Hjelmsøya har det blitt tøffere å hekke for sjøfuglene, og mange av dem sliter med å få frem unger. Noen år kan det gå ganske bra for noen av artene. I 2022 økte for eksempel krykkje- og alkebestanden. Et godt år er dessverre ikke nok til at vi kan si at det går bra med fuglene. Over de siste tiårene har de blitt færre. Det er spesielt én trussel som forskerne tror skaper problemer for sjøfuglene.

  • Mindre mat i havet enn før

    På grunn av overfiske og klimaendringer, har det de siste tiårene blitt mindre fisk sjøfuglene liker. Dette er et problem for sjøfuglene, fordi de trenger fisk for å overleve. Det er spesielt alvorlig når sjøfuglene ikke finner nok mat i hekketiden. Uten mat sulter ungene.

Gjesværstappan

Norges største sjøfuglkoloni Gjesværtappan ligger i Finnmark fylke.

Registrer fugler du ser ved Gjesværstappan
Foto: Frode Falkenberg

I klippene har sjøfuglene alt de trenger! Reirene er trygge her fordi det ikke finnes rovdyr på øyene, og krikene og krokene i berget beskytter mot det verste av vær og vind.

  • Perfekt sted å bygge reir for sjøfuglene

    Det er ikke uten grunn at sjøfuglene kommer tilbake til Gjesværstappan hvert år. Klippene på Gjestværstappan er fulle av sprekker og hyller hvor sjøfuglene kan bygge reir. Øyene ligger helt alene ute i havet, så det er nesten ingen rovdyr som kan ta eggene og fugleungene.

  • Et hav fullt av mat

    For travle sjøfugler som hekker på Gjesværstappan er det vikitg at ikke maten er for langt unna, for reiret med egg eller fugleunger kan ikke forlates i for lange perioder av gangen. Da er det fint at havet rundt er fullt av fisk og annen sjømat fuglene kan spise!

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

De bratte fuglefjellene på Gjesværstappan er spektakulære syn. Om våren fylles fjellsidene og sjøen med lyden av sjøfuglene som har kommet hit for å hekke. Hver fjellside har sine faste beboere.

I fjellveggene på Storstappen holder lunde til. De er dyktige fiskere og du kan se dem på himmelen med det fargerike nebbet fullt av små fisk! Lundens nærmeste nabo er havsulen. Havsulen er et morsomt syn. Med sitt gule hode og knallblå øyne er de lette å kjenne igjen ute på havet når de stuper ned i vannet etter mat. Havsule er store fugler, mye større en måker.

Les mer om de fantastiske fuglene som holder til på Gjesværstappan videre nedover på siden.

Havsule – fuglen med røntgensyn

Har du prøvd å se hva som skjer under vannoverflaten og oppdaget hvor vanskelig det er når det er mye bølger og vind? For havsulen er ikke dette et problem. Den har ekstremt godt syn som lar den se forbi det urolige og uklare vannet og oppdage fisk.

Alke – hopp i havet

Alker hekker på høye klipper ute i havgapet. Når ungene forlater reiret, kan de ikke fly. Likevel hopper de ut av reiret! Ungene flakser med vingene, ikke for å fly, men for å bremse farten på fallet, slik at de ikke skader seg når de treffer vannet nedenfor klippen. Litt av noen tøffe unger!

Lunde – havets papegøye

I fuglefjellene i Norge kan du se etter den vakre lundefuglen. Det fargerike, kraftige nebbet står i kontrast til den svarte og hvite kroppen. Faktisk minner lunden litt om både pingvin og papegøye, så det er ikke rart at den ofte blir kalt sjøpapegøye. Hvem vet, kanskje hadde sjøfarende vikinger en lunde på skulderen?

Lomvi – flyturen som ble en svømmetur

Hver høst reiser mange fugler fra hekkeplassene sine mot sine vinterhjem andre steder i verden. De fleste tar vingene fatt når de skal på lange reiser, men det gjør ikke lomvihannen og ungene hans. For ungene er ikke flyvedyktige og far selv er i ferd med å få nye flyvefjær og kan derfor heller ikke fly i en periode. Derfor svømmer den lille familien hele veien fra fuglefjellet og frem til vinterhjemmet i Barentshavet.

Krykkje – livet er ikke det samme uten naboer

Ikke alle setter pris på å bo tett. Krykkja, derimot, er glad i naboer. Så lenge de er mange sammen kan krykkjer bo nesten hvor som helst. I fuglefjell, på bygninger, og i noen tilfeller på oljeplattformer, finner vi reir bygget tett i tett nesten oppå hverandre, litt som rekkehus eller høyblokker i byen.

Besøk fuglene som bor her

Gjesværstappan ligger langt fra land, og det er derfor ikke anbefalt å reise ut hit på egenhånd. Det er også ferdselsforbud på øyene om sommeren, så du kan uansett ikke gå i land på øya for å se på fuglene.

Selv om du ikke kan reise ut til øya, kan du allikevel oppleve et spennende fugleliv!

 

Fuglesafari fra land

Sjøfugler reiser ofte langt fra koloniene sine for å finne mat og utforske området de bor i. Derfor kan man ofte se sjøfuglene som hekker på Gjesværstappan langs kysten! Ta med deg kikkert og gå deg en tur langs strendene og skjærgården på Gjesvær så ser du garantert noen sjøfugler. Dette er en fin måte å kikke på fugl uten å forstyrre dem i hjemmet deres.

  • Foto: Steve Baines

    1. Fuglesafari fra land.

    Sjøfugler reiser ofte langt fra koloniene sine for å finne mat og utforske området de bor i. Derfor kan man ofte se sjøfuglene som hekker på Gjesværstappan langs kysten! Ta med deg kikkert og gå deg en tur langs strendene og skjærgården på Gjesvær så ser du garantert noen sjøfugler. Dette er en fin måte å kikke på fugl uten å forstyrre dem i hjemmet deres.

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Gjesværstappan

Viktig informasjon til turen

Gjesværstappan er et naturreservat, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i dette området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.  Husk på at på Storstappen er ferdsel på land forbudt i tiden fra og med 1. mars til og med 31. juli. Og at fiske med garn og kilenot er forbudt i tiden fra og med 1. april til og med 31. august.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

  • Lurer du på noe om Gjesværstappan eller fuglene som bor her ute?

    Ta kontakt med BirdLife Finnmark da vel! epost: finnmark@birdlife.no

Det er fortsatt mange fugler i fjellet, men de forsvinner fort

De siste tiårene har sjøfuglkoloniene ved Gjesværstappan blitt mindre, men nedgangen i antall sjøfugl har ikke vært like dramatisk her som i andre kolonier. Havsule og lunde har hatt en veldig liten bestandsvekst. For alken har populasjonen lenge vært stabil uten reduksjon eller vekst. Den store kolonien har allikevel blitt mindre. Det er flere grunner til dette.

  • Mindre mat i havet enn før

    De siste tiårene har det blitt mindre mat i havet til sjøfuglene. Dette skyldes overfiske og klimaendringer. Når fuglene ikke har nok, mat kan de og ungene deres sulte i hjel.

  • For mye besøk av mennesker

    Det er fint at mennesker er interessert i sjøfuglene og vil besøke dem, men mye menneskelig trafikk forstyrrer og skremmer fuglene. Tenk deg om noen skulle tittet inn stuevinduet ditt hver eneste dag når du prøvde å slappe av? Sånn er det for sjøfuglene i fuglefjellet når vi besøker dem ofte.

Hardangervidda

Norges største nasjonalpark Hardangervidda ligger i fylkene Buskerud, Telemark og Vestland.

Registrer fugler du ser ved Hardangervidda
Foto: Frode Falkenberg

Naturen og klimaet her er et mekka for fugler som liker seg i fjellet. For flere av artene finnes de sørligste og vestligste bestandene i verden på Hardangervidda!

  • Perfekt sted å bygge reir

    Ute på vidda, ved de mange småvannene eller i steinrøysa, er det uendelig mange plasser å bygge reir. For fuglene er det viktig at reiret ikke blir oppdaget. Da er det fint med så mange gode skjulesteder blant siv, stein og lyng.

  • Landskap fullt av mat

    For oss mennesker virker kanskje Hardangervidda øde og uten en matbit i sikte, men for fuglene er det motsatt! I de mange vannene finnes det masser med god mat som fuglene kan spise. På Hardangervidda svermer også insektene om sommeren, og det betyr at det er det masse mat for fuglene!

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

Den sjeldne dobbeltbekkasinen hekker på Hardangervidda. Fjærdrakten til denne fuglen er brun og grå, akkurat som naturen den lever i! Den går i ett med naturen og er vanskelig å se, og da blir den ikke spist av rovdyr. Er ikke det smart?

Kanskje ser du også jaktfalken? Jaktfalken er spesialist på å fange mus og andre smådyr som lever ute på vidda. Med skarpt syn og lynraske reflekser, får den øye på den minste bevegelse i lyngen, og stuper ned mot byttet. Hold øye med himmelen over  deg, for plutselig svever jaktfalken over hodet ditt!

Du kan lære mer om de fantastiske fuglene som bor her videre nedover på siden.

Sjøorre – samles i store flokker

Om våren returnerer sjøorren til hekkeplassen sin. Noe som er spesielt med sjøorren, er at hunnen alltid reiser tilbake til det området hun selv vokste opp. Kanskje har hun hjemlengsel? Her finner hun seg en partner, slår seg til rette og får sine egne unger. Neste år vil også hennes døtre returnere til det samme stedet.

Jaktfalk – i kongens hoff

På grunn av sitt skarpe syn og lynraske reflekser har jaktfalken vært en populær medhjelper på jakt gjennom historien, både i Europa og Asia. I middelalderen i Europa var det faktisk bare kongen selv som fikk bruke jaktfalk under jakta. Fuglen ble brukt til å fange små dyr som harer og kaniner.

Temmincksnipe – storfamilie med suksess

Å få mange barn som overlever er viktig i naturen, og ulike arter løser dette på mange kreative måter. Temmincksnipa har løst det ved at hunnen først får unger med én hann, som passer på dette første kullet. Deretter finner hunnen seg en ny partner som hun får et nytt ungekull med. Dette andre kullet ruger hun og passer på selv. Slik passer hunnen på at hun får maksimalt ut av hver hekkesesong!

Dobbeltbekkasin – ingen tid å miste

Om høsten reiser dobbeltbekkasinen sørover, helt til Sahara i Nord-Afrika. Dit er det langt, og mange trekkfugler bruker lang tid på å komme frem. Dobbeltbekkasinen derimot har ingen tid å miste. I hastigheter opp til nesten 100 kilometer i timen flyr denne fuglen over 6000 kilometer uten stopp!

Heilo – gullfuglen

Om sommeren er heiloen kanskje en av de vakreste fuglene i fjellet. For om sommeren forvandler nemlig den brune fjærdrakten seg til en drakt av gull! Brystet er kritthvitt og kullsort, så det ser litt ut som heiloen har på seg dress med gullfrakk over!

Besøk fuglene som bor her

Hardangervidda er et ypperlig område for å oppleve det unike fuglelivet fjellet har å by på. I dette tøffe miljøet er fuglene ekstra sårbare for forstyrrelser, så det er viktig å vise hensyn når du er ute på tur.

På Hardangervidda er fuglelivet på sitt travleste om sommeren, og det er også den tiden hvor det er lettest å ferdes i områdene. De vanligste artene er heilo, heipiplerke og fjellerke, men alle våre klassiske fjellarter hekker. Er du heldig kanskje du kan få et glimt av en jaktfalk, fjelljo eller boltit?

Sjekk ut våre turforslag i kartet under. Husk på at når du er i fjellet må du forberede deg godt. Husk varme klær, niste, kart og kompass. God tur!

Falkeriset – Panoramanutsikt mot Hardangervidda

Denne turen passer for hele familien eller skoleklassen, og er en fin måte å oppleve den flotte naturen og fuglelivet på Hardangervidda. Gå sakte og stopp opp for å virkelig undersøke naturen og fuglene rundt deg. Husk på å holde deg til stien, så ikke du forstyrrer fuglene. Parkering ved P-plass Kromvikveien, turen starter ved informasjonsskiltet. Turen tar ca. 1 time og er 3 kilometer lang. Husk båndtvang fra 1. april – 20. august i hele nasjonalparken. 

 

Tinnhølen

Når grusveien fra Dyranut til Trondsbu er brøytet og sommeråpen, ofte fra 1. juli, blir utgangspunkt for en innholdsrik fugletur langs den store innsjøen Tinnhølen tilgjengelig. Dette er en fot- eller sykkeltur som går langs en grusvei, fra parkeringsplassen ved Trondsbu og østover 4,5 km. inn til morenehaugene på Byen og myrområdene ved Bakkatjønn. Til fots bør en beregne minst 3-4 timer frem og tilbake. På denne turen kan alle karakterartene i nasjonalparken observeres. Siden man følger en tydelig vei er også navigasjonen enkel, og kart og kompass er ingen nødvendighet. Husk alltid å sjekke værmeldingen før du drar på tur.

Isdalen

Å gå langs Isdalsvatnets nordside i juni eller juli kan være en innholdsrik tur. Her finner man de aller fleste artene som hekker i fjellbjørkeskogen, ca. 850 meter over havet. Artene som lever her er i stor grad forskjellige fra de man finner på høyfjellet. Vannet er omtrent 1,5 km. langt, og man følger en grusvei på hele turen, noe som gjør at man både kan gå og sykle.

  • Foto: Anne Sofie Tresland, UT.no

    1. Falkeriset – Panoramanutsikt mot Hardangervidda.

    Denne turen passer for hele familien eller skoleklassen, og er en fin måte å oppleve den flotte naturen og fuglelivet på Hardangervidda. Gå sakte og stopp opp for å virkelig undersøke naturen og fuglene rundt deg. Husk på å holde deg til stien, så ikke du forstyrrer fuglene. Parkering ved P-plass Kromvikveien, turen starter ved informasjonsskiltet. Turen tar ca. 1 time og er 3 kilometer lang. Husk båndtvang fra 1. april – 20. august i hele nasjonalparken. 

     

  • Foto: Frode Falkenberg

    2. Tinnhølen.

    Når grusveien fra Dyranut til Trondsbu er brøytet og sommeråpen, ofte fra 1. juli, blir utgangspunkt for en innholdsrik fugletur langs den store innsjøen Tinnhølen tilgjengelig. Dette er en fot- eller sykkeltur som går langs en grusvei, fra parkeringsplassen ved Trondsbu og østover 4,5 km. inn til morenehaugene på Byen og myrområdene ved Bakkatjønn. Til fots bør en beregne minst 3-4 timer frem og tilbake. På denne turen kan alle karakterartene i nasjonalparken observeres. Siden man følger en tydelig vei er også navigasjonen enkel, og kart og kompass er ingen nødvendighet. Husk alltid å sjekke værmeldingen før du drar på tur.

  • Foto: Frode Falkenberg

    3. Isdalen .

    Å gå langs Isdalsvatnets nordside i juni eller juli kan være en innholdsrik tur. Her finner man de aller fleste artene som hekker i fjellbjørkeskogen, ca. 850 meter over havet. Artene som lever her er i stor grad forskjellige fra de man finner på høyfjellet. Vannet er omtrent 1,5 km. langt, og man følger en grusvei på hele turen, noe som gjør at man både kan gå og sykle.

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Hardangervidda

Viktig informasjon til turen

Hardangervidda er en nasjonalpark og det betyr at spesielle regler gjelder her. Det er viktig at du følger disse reglene slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for nasjonalparker her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder er det viktig at du forbereder deg så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

Fjellfuglene på Hardangervidda overvåkes hvert år

For at vi skal kunne ta vare på fjellfuglene trenger vi kunnskap om hvordan det går med dem. Derfor er det mange fugleinteresserte som engasjerer seg i overvåkning av fuglene her.

En av de som er opptatt av at Hardangervidda og fuglene som bor her skal tas vare på er Frode Falkenberg som jobber for BirdLife Norge.

  • Foto: Frode Falkenberg

    Fugleekspert Frode

    har vært interessert i fugl siden barndommen og i dag jobber han med å følge med på fjellfuglene på Hardangervidda.
    «For meg er det ingenting som kan måle seg med en tidlig sommermorgen i høyfjellet, der dobbeltbekkasinens surring fra vierkrattet blander seg med rapinga til ei fjellrype som sitter på en kampestein. Fra himmelen fløyter både boltit og heilo, mens lappspurvens vemodige sang høres i det fjerne. Pur glede!»

  • Lurer du på noe om Hardangervidda eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med Frode da vel! epost: frode@birdlife.no

Færre fugler i fjellet enn tidligere

Mange av fjellfuglene i Norge sliter. Mens det har blitt langt færre lappspurv på Hardangervidda, ser det ut heiloen klarer seg bedre. Generelt har det blitt færre fugler i norske fjell de siste årene. Både klimaendringer og forstyrrelser er årsakene til at fjellfuglene forsvinner.

  • Klimaendringer påvirker fuglene

    Klimaendringene fører til at det blir varmere i fjellet. Med varmere vær blir det mindre mat i fjellet og da har ikke fjellfuglene våre nok å spise. Arter som normalt lever i lavlandet kommer også opp til fjellet når det blir varmt og tar over hjemmet til fjellfuglene.

  • Menneskelig aktivitet skremmer fuglene

    Om sommeren er det mange som reiser til fjellet for å gå tur, jakte og fiske i nasjonalparken. Så mange mennesker skremmer og stresser fuglene, spesielt når de hekker. Hekkende fugler er redde for at eggene og ungene skal bli spist og er derfor ekstra vaktsomme.

Andotten

Fuglefjellet på Andotten ligger i Finnmark fylke.

Registrer fugler du ser ved Andotten
Foto: Av Hans A. Rosbach/CC-BY-SA 3.0, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=71262130

Andotten kalles Lille Nordkapp på grunn av det flate platået med bratte fjellsider ned mot havet. I disse bratte fjellsidene bor det tusenvis av sjøfugler hver sommer!

  • Perfekt sted å bygge reir

    De bratte fjellsidene på Andotten er nesten helt umulige å klatre opp i, man må rett og slett kunne fly. Det liker sjøfuglene, for det betyr at ingen rovdyr kan nå reirene med egg og fugleunger!

  • Masse mat i havet

    I fjellveggene på Andotten er havet nærmeste nabo, og det betyr at det er kort vei til matfatet for sjøfuglene. Hekketiden er hektisk, så det lønner seg å ikke bruke for mye tid på å reise. Det blir litt som å ha kort avstand til butikken for oss mennesker, da sparer vi tid i en hektisk hverdag!

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

Hver vår våkner fuglefjellet på Andotten til liv. Etter en lang vinter på havet, vender sjøfuglene tilbake til fuglefjellet for å hekke. På kort tid forvandles den livløse fjellveggen til en høyblokk med høylytte beboere som forsøker å finne seg en fin reirplass og en partner å dele reiret med.

I fuglefjell bor det sjeldent kun én fugleart. Andotten er ikke noe unntak, og videre nedover på siden kan du bli kjent med fem av de vanligste og kuleste fugleartene i dette fuglefjellet.

Krykkje – livet er ikke det samme uten naboer

Ikke alle setter pris på å bo tett. Krykkja, derimot, er glad i naboer. Så lenge de er mange sammen kan krykkjer bo nesten hvor som helst. I fuglefjell, på bygninger, og i noen tilfeller på oljeplattformer, finner vi reir bygget tett i tett nesten oppå hverandre, litt som rekkehus eller høyblokker i byen.

Storskarv – fiskerens beste venn

Storskarven var lenge en del av elvefiske i Asia. Fiskerne trente opp skarven til å fange fisk og komme tilbake til dem med fangsten. Rundt den lange halsen festet man en ring slik at ikke fuglen skulle svelge fisken. Når skarven hadde gitt fiskeren fangsten fikk den en porsjon av fisken å spise selv!

Gråmåke – fuglen som drikker saltvann

Hvordan slukker man tørsten når man lever store deler av livet over verdens hav? Gråmåka har en løsning! Øverst på nebbet sitter noen spesielle kjertler. Når måka drikker saltvann, som jo er for salt til å drikkes, skiller disse kjertlene saltet fra vannet. Slik kan gråmåka drikke saltvann og unngå å bli dehydrert. Denne smarte løsningen finner vi hos mange fugler som lever ved og på havet.

Fiskemåke – Lyden av sommer

Sola varmer, bølger skvulper i strandkanten og fiskemåka hyler i det fjerne. Den lille måka gir mange ordentlig sommerfølelse. Etter at fiskemåkene har lagt egg og fostret opp ungene sine, er sommeroppdraget fullført. Da reiser de tilbake til England, Danmark eller Nederland, der det er litt mildere om vinteren.

Svartbak – kongen av måkene

Svartbaken er størst av alle måkeartene i verden, og en ordentlig tøffing. På havner, i fuglefjell og i byen er det svartbaken som er sjefen, og det er ingen andre måker som våger å lage bråk med denne kjempen.

Besøk fuglene som bor her

Fuglefjellene og naturen på Andotten er imponerende opplevelser og verdt turen! Husk på å vise hensyn til fuglene og naturen de lever i når du er her. Ikke kom for nærme fuglefjellene, verken med båt eller til fots, det setter fuglene pris på, for de liker ikke å bli forstyrret i hjemmene sine i fjellveggene.

I kartet under kan du utforske våre beste turforslag i området. God tur!

Fottur til Andotten

Denne turen tar deg gjennom det vakre landskapet på Andotten og ender på fjellplatået. På platået kan du gå ut mot klippene for å se etter sjøfugl. Pass bare på at du ikke kommer for nærme klippene, av hensyn til fuglene og egen sikkerhet. Turen er krevende, da det ikke finnes godt markerte stier. Parker ved fylkesvei 102. Turen egner seg ikke for skoleklasser.

 

  • Foto: Martin Eggen

    1. Fottur til Andotten.

    Denne turen tar deg gjennom det vakre landskapet på Andotten og ender på fjellplatået. På platået kan du gå ut mot klippene for å se etter sjøfugl. Pass bare på at du ikke kommer for nærme klippene, av hensyn til fuglene og egen sikkerhet. Turen er krevende, da det ikke finnes godt markerte stier. Parker ved fylkesvei 102. Turen egner seg ikke for skoleklasser.

     

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Andotten

Viktig informasjon til turen

Andotten er et naturreservat, og det betyr at spesielle regler gjelder i området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her. 

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

Vi vet for lite om fuglene på Andotten

Dessverre vet vi ikke så mye om hvordan det går med fuglene på i klippene på Andotten. Vi jobber med å få mer kunnskap om området og fuglene som lever her. Det vi vet noe om er hva som truer fuglene i området.

  • Mindre mat i havet enn før

    De siste tiårene har det blitt mindre fisk i havet og det betyr at det blir mindre mat til sjøfuglene. Sjøfugler spiser kun mat fra havet, så når denne maten forsvinner, forsvinner fuglene også.

  • Menneskelig aktivitet forstyrrer fuglene

    Fuglefjellet på Andotten er en av lokalområdets mest besøke fordi folk ønsker å se disse fantastiske fuglene på nært hold. Dessverre kan denne økte trafikken stresse fuglene. Fuglene kan jo ikke vite om menneskene som besøker dem vil skade dem eller ikke, og derfor blir de redde.

Øksnes

Nettverket av myrer og vann i Øksnes ligger i Nordland fylke.

Registrer fugler du ser ved Øksnes
Foto: Martin Eggen

Hver vår samles store flokker med gjess på engene ned mot fjæra i Øksnes. De skal videre til Svalbard, men du vil også treffe på fugler som tilbringer hele sommeren her.

  • Hvileplass for fugler på lange reiser

    Øksnes er en viktig hvileplass for gjess som hekker på Svalbard. Gjessene reiser langt og trenger steder hvor de kan hvile og spise på den lange reisen. Engene på Øksnes er perfekte hvileplasser, for her finner gjessene mat.

  • Muligheter for å bygge reir

    Øksnes er en fast hekkeplass for mange forskjellige fugler. Noen fugler hekker i klipper og på bygninger, mens andre hekker på bakken og bygger reir på våtmark og i vannkanten rundt småvannene på Øksnes.

  • Massevis av mat

    Akkurat som oss trenger fugler mat til seg selv og ungene sine. På Øksnes finner fuglene mange typer mat. Alt fra planter, frø, insekter, kryp og fisk havner i magen på sultne fugler.

  • Viktig vinterhjem for mange fugler

    Langs kysten på Øksnes finnes det mange store og små bukter hvor fugler kan søke ly om vinteren. For fugler som liker seg nær vann, som svaner og ender, er det viktig at det finnes isfritt vann også om vinteren, sånn at de kan finne mat og hvile seg. Havet er også fullt av mat for fuglene.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

På Øksnes møter du mange spennende fugler. På en tur i mai er sjansen for at du ser gjess på vei til Svalbard ekstra stor. Flere tusen hvitkinngås og kortnebbgås kan samle seg på engene her. Men Øksnes har mye mer fugleliv å by på.

På myrene på Øksnes bor nemlig en skikkelig luring. Tidlig om morgenen kan man høre en mjauende lyd ute på myrene og i fjæra. Det er tyvjoen som akkurat har våknet. I den friske sjøluften seiler tyvjoen ut mot havet for å skaffe seg litt mat.

La oss bli bedre kjent med denne sjøfuglen og noen av de andre fuglene på Øksnes.

Tyvjo – mestertyven

Det er ikke uten grunn at tyvjoen har fått navnet sitt; den er ekspert på å stjele mat fra andre fugler! Til røvertoktene har den god bruk for de spisse vingene og den strømlinjeformede kroppen. Med kjappe, smidige manøvere klarer tyvjoen å snappe mat fra måker og andre vannfugler som fisker maten selv.

Hvitkinngås – i fritt fall

Hvitkinngåsa legger enkelte steder eggene sine på berghyller for å unngå at rovdyr som fjellrev og isbjørn spiser eggene. Men når eggene klekkes og ungene skal ha mat oppstår det et problem. Gjess mater ikke ungene sine, men tar dem med til områder hvor de kan gresse sammen. Derfor må de små gåsungene til hvitkinngåsa hoppe ned fra klippen sammen med foreldrene når de er bare tre dager gamle! Det er ganske tøft gjort når man bare er en liten gåsunge. Heldigvis har de masse dun som beskytter dem fra å skade seg i fallet.

Kortnebbgås – sommer på Svalbard

Kortnebbgåsa kan fly lange turer langs hele norskekysten, men å fly langt er ikke det eneste gåsa er god på. Kortnebbgåsa går nemlig lange turer om sommeren. Noen av turene kan være mer enn 2 mil lange! Etter at eggene klekker kan nemlig ikke gåseungene fly før det har gått noen uker. Derfor vandrer familien sammen rundt på Svalbard på leting etter mat.

Sangsvane – svanenes sangstjerne

Dersom du er ute på tur langs en elv og hører lyder som kan minne om en trompet, kan du være ganske sikker på at det er sangsvaner du hører. Denne svanen har nemlig fått navnet sitt nettopp fordi den liker å synge, i motsetning til andre svanearter. Ofte møtes sangsvaner for å synge sammen med hverandre, litt som et kor!

Ærfugl – blåskjellknuseren

Ærfuglen elsker sjømat, spesielt blåskjell. Skjellene sluker de hele, for i magesekken har ærfuglen kraftige muskler som knuser og kverner de harde skjellene. Ærfuglen kan dykke hele 60 meter for å finne saftige blåskjell nede i havdypet!

Besøk fuglene som bor her

På myrene hekker det utrolig mange arter. Myrsnipe, brushane, svømmesnipe og småspove er blant artene som holder til der. Selv om smålom og tyvjo finner maten sin på sjøen, legger de eggene på myrene. Du kan se dem fly frem og tilbake mellom myr og sjø når de har unger. I krattet ser du kanskje sivspurv og blåstrupe? Jo lenger du er ute og kikker, desto flere fugler får du se. Kanskje får du øye på den sjeldne vipa også?

Om vinteren kan du se ender som ærfugl, praktærfugl og siland, eller måker langs kysten.

På Øksnes finnes det mange steder man kan dra for å se på fugl. Vi har funnet frem til flere turer i området, og du kan utforske disse i kartet under. Trykk på pilene i kartet for å få opp informasjon om de ulike turene. God tur!

Gisløya

På Gisløya kan du parkere nede ved havna, og gå deg en runde langs vei og stier. Om våren er det ofte hvitkinngås, kortnebbgås og heilo å se på jordene.

Rundt husene holder fiskemåkene til. Bli ikke forundret om du ser en lirype i hagene, for på Gisløya er naturen langt unna. Besøk også Gisløystranda. Utenfor her ligger det ofte både smålom og lunde.

Strengelvågen

Ved Strengelvåg er det utrolig mange forskjellige fugler. Av hekkende arter vil du kunne treffe på storspove og siland. Et besøk i fjæreområdene kan om våren gi fine observasjoner av sandlo, rødstilk og kanskje polarsnipe. Er du riktig heldig ser du den sjeldne svarthalespoven, for den finnes i dette området!

 

Klo

Ved Klo raster det ofte store flokker med gjess i trekktiden. Det finnes også en del våtmark i dette området, der grågås og gravand er to av fugleartene du gjerne får øye på.

Parker passende steder. Ta hensyn til trafikk og privat grunn, og hold deg til stier og veier, spesielt i hekketiden.

  • Foto: Martin Eggen

    1. Gisløya.

    På Gisløya kan du parkere nede ved havna, og gå deg en runde langs vei og stier. Om våren er det ofte hvitkinngås, kortnebbgås og heilo å se på jordene.

    Rundt husene holder fiskemåkene til. Bli ikke forundret om du ser en lirype i hagene, for på Gisløya er naturen langt unna. Besøk også Gisløystranda. Utenfor her ligger det ofte både smålom og lunde.

  • Foto: Martin Eggen

    2. Strengelvågen.

    Ved Strengelvåg er det utrolig mange forskjellige fugler. Av hekkende arter vil du kunne treffe på storspove og siland. Et besøk i fjæreområdene kan om våren gi fine observasjoner av sandlo, rødstilk og kanskje polarsnipe. Er du riktig heldig ser du den sjeldne svarthalespoven, for den finnes i dette området!

     

  • Foto: Martin Eggen

    3. Klo.

    Ved Klo raster det ofte store flokker med gjess i trekktiden. Det finnes også en del våtmark i dette området, der grågås og gravand er to av fugleartene du gjerne får øye på.

    Parker passende steder. Ta hensyn til trafikk og privat grunn, og hold deg til stier og veier, spesielt i hekketiden.

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Øksnes

Viktig informasjon til turen

Noen av områdene på Øksnes er vernede, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i dette området. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

BirdLife Vesterålen følger med fuglene

I Vesterålen har BirdLife Norge et eget lokallag, kalt BirdLife Vesterålen. Her er det mange medlemmer, og de passer på området på ulike måter. De kikker på fuglene, og noterer hvordan det går med dem. De arrangerer turer, slik at flere får oppleve de fine fuglene som er her. De jobber også for at områdene skal beskyttes og at fuglene skal ha det bra.

 

  • Foto: Jon Olav Larsen

    Fuglekikker Martin Eggen

    Martin vært interessert i fugler siden han var barn, og derfor kikket på fugler hele livet. Siden han er bosatt i Lofoten, har han muligheten til å se mange spennende fugler der han bor! Han er også leder i BirdLife Lofoten, nestleder i BirdLife Nordland og ansatt i BirdLife Norge, så Martin tenker og kikker på fugler hver dag.

Fuglene trives på Øksnes

Øksnes er fortsatt et viktig stoppested for hvitkinngås og kortnebbgås under trekket til og fra Svalbard. Området er også viktig for kritisk truede fuglearter som hettemåke og vipe. Mange andre våtmarks- og sjøfugler går det trolig mindre bra med, uten at det foreligger god oversikt over dette.

  • Fuglenes leveområder forsvinner

    Våtmarkene på Øksnes har noen steder blitt drenert eller blitt brukt til torvuttak. Denne typen menneskelig aktivitet fører til at våtmarkene endrer seg eller forsvinner, og da kan ikke fuglene bruke dem til hekkeplass eller hvileplass.

  • Menneskelig aktivitet forstyrrer og skremmer fuglene

    Naturområdene i Øksnes brukes til en rekke friluftsaktiviteter, som blant annet jakt, fiske og turgåing. Fugler er ofte skeptiske til folk, spesielt i hekketiden for fuglene er redd for at vi skal ta ungene deres. Derfor kan økt menneskelig aktivitet stresse fuglene ganske mye.