På øygruppa Sklinna hekker det enormt mange sjøfugl hver eneste sommer. På det ujevne berget bygger noen fugler reir, mens andre nøyer seg med å legge egg i en bergsprekk.
Sklinna
Midt-Norges største fuglekoloni Sklinna ligger i Trøndelag fylke.
Registrer fugler du ser ved Sklinna
-
Perfekt sted å bygge reir
Sjøfuglene liker å hekke på holmer, skjær og i bergvegger på Sklinna fordi det ikke finnes rovdyr her. Sjøfuglene på Sklinna lager reir rett på bakken og er derfor avhengige av at ikke rovdyr kommer seg bort til reiret for å spise egg eller fugleunger.
-
Massevis av mat i havet
Sjøfugl spiser fisk og annen mat fra havet, og da er det ikke så rart at de velger å leve på steder som Sklinna. Her er det ikke lang vei ut til matfatet i havet! Fisk, krepsdyr, muslinger og annet slukes med god appetitt!
-
Trygg myteplass
Noen ganger bytter fugler fjær, litt som når vi bytter til vinterklær når det blir kaldere. Dette kalles myting, og når fuglene myter kan de ikke fly fordi de mister flygefjærene sine. Da er de sårbare for å bli tatt av rovdyr, og de trenger trygge plasser som Sklinna hvor de kan myte i fred.
Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her
På vei mot Sklinna blir du tatt i mot av flokker med svarte skarver som speider ut mot havet i skyggen av et knallrødt fyr som står alene midt på øya. Etter at folk flyttet vekk fra øya har skarvene og de andre sjøfuglene tatt over, og får sjeldent besøk av annet en forskere. Forskerne prøver å finne ut hvordan det går med fuglene, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem.
Den lille teisten kommer til Sklinna hver sommer for å hekke. Teisten er en ivrig fisker og du ser den noen ganger med nebbet fullt av små fisk. Den lille fuglen kan dykke helt ned til 30 meters dyp for å finne mat!
La oss bli bedre kjent med fuglene på Sklinna!
Storskarv – fiskerens beste venn
Storskarven var lenge en del av elvefiske i Asia. Fiskerne trente opp skarven til å fange fisk og komme tilbake til dem med fangsten. Rundt den lange halsen festet man en ring slik at ikke fuglen skulle svelge fisken. Når skarven hadde gitt fiskeren fangsten fikk den en porsjon av fisken å spise selv!
Toppskarv – fiskekrok på nebbet
Toppskarven spiser bare fisk. Men fisk er ikke bare enkle å fange, raske og sleipe som de er. Naturen har ordna det slik at toppskarven har et redskap den kan bruke på fisketurene. Nebbet er utstyrt med en fiskekrok! Denne innebygde, spisse fiskekroken kan gripe tak i sleipe fisk som prøver å unngå toppskarven på fisketur.
Teist – kjærlighetssanger i fuglefjellet
Hver vår kommer den lille teisten flygende til hekkeplassen. Nå starter en høylytt konsert, for hann-teisten liker å synge for å imponere partneren. I sin sorte og hvite dress, med vakre røde føtter og munn setter han seg til rette på en stein eller knaus ved reirplassen og skriker av full hals. Skrikene er kanskje ikke musikk i våre ører, men for en hunn-teist finnes det ikke vakrere sang.
Ærfugl – blåskjellknuseren
Ærfuglen elsker sjømat, spesielt blåskjell. Skjellene sluker de hele, for i magesekken har ærfuglen kraftige muskler som knuser og kverner de harde skjellene. Ærfuglen kan dykke hele 60 meter for å finne saftige blåskjell nede i havdypet!
Lomvi – flyturen som ble en svømmetur
Hver høst reiser mange fugler fra hekkeplassene sine mot sine vinterhjem andre steder i verden. De fleste tar vingene fatt når de skal på lange reiser, men det gjør ikke lomvihannen og ungene hans. For ungene er ikke flyvedyktige og far selv er i ferd med å få nye flyvefjær og kan derfor heller ikke fly i en periode. Derfor svømmer den lille familien hele veien fra fuglefjellet og frem til vinterhjemmet i Barentshavet.
Besøk fuglene som bor her
Om sommeren når fuglene hekker på Sklinna er det ferdselsforbud i store deler av området og det er derfor ikke så lett å se sjøfuglene på nært hold. Du kan allikevel se dem fra båt og bruker du kikkert ser du dem nesten like godt uansett! Når du ser på fugler på avstand unngår du også å forstyrre eller skremme dem.
På høsten er det ikke ferdselsforbud på øyene og da kan du gå i land og se mange spennende fugler. Sklinna er for eksempel kjent for at mange sjeldne fugler stopper her på våren og høsten når de er på trekk. I kartet under kan du lese mer om hvordan man kommer seg ut til Sklinna for å se på fuglene. God tur!
Dagstur til Sklinna
Siden øya er ubebodd går det ikke rutebåt ut hit, men det finnes flere selskaper som tilbyr guidede turer til øya. Det er også mulig å dra ut med egen båt, på eget ansvar. Om sommeren kan du se sjøfuglene, og om høsten stopper mange fugler her på trekket. Det er lov å gå opp til fyret på øya, men hold deg til stien!
Husk på at i tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er nesten all ferdsel på land og sjøen rundt området forbudt.
-
Foto: Kjartan Trana 1. Dagstur til Sklinna.
Siden øya er ubebodd går det ikke rutebåt ut hit, men det finnes flere selskaper som tilbyr guidede turer til øya. Det er også mulig å dra ut med egen båt, på eget ansvar. Om sommeren kan du se sjøfuglene, og om høsten stopper mange fugler her på trekket. Det er lov å gå opp til fyret på øya, men hold deg til stien!
Husk på at i tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er nesten all ferdsel på land og sjøen rundt området forbudt.
Fugler som er sett i området
Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!
Viktig informasjon til turen
Sklinna er et naturreservat og det betyr at spesielle regler gjelder i området. Det er viktig at du følger disse reglene sånn at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her. Sjekk også ut dette kartet av verneområdene på Sklinna før du drar ut.
Før du drar ut på tur i viktige fugleområder er det viktig at du forbereder deg så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.
Sjøfuglene på Sklinna overvåkes hvert år
Hver sommer reiser forskere fra Norsk institutt for naturforskning ut til Sklinna for å gjøre feltarbeid. Under feltarbeidet arbeider forskerne med å telle fuglene, ringmerke dem, veie egg og fugleunger, og sette opp overvåkningskameraer. All denne informasjonen kan forskerne bruke til å lære mer om sjøfuglene og hvordan det gå med dem.
-
Foto: Nina Dehnhard Sjøfuglforskeren Nina Dehnhard
har jobbet med sjøfugl i over 15 år, og jobber for Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun jobber med å finne ut hvordan vi mennesker påvirker sjøfuglene, og hvordan vi kan redusere disse påvirkningene. Hver sommer reiser Nina ut til Sklinna og bor her ute sammen med sjøfuglene hun studerer.
Fugler er ikke bare jobb for sjøfuglforskeren, hun er også glad i fuglekikking og har alltid med kikkerten når hun er ute på tur! -
Har du spørsmål om Sklinna og fuglene her?
Kontakt: nina.dehnhard@nina.no
Det går dårlig for sjøfuglene
Det er ikke lett å være sjøfugl på Sklinna. Noen år klarer noen av artene seg bra, men dessverre er trenden for mange at de sakte men sikkert forsvinner fra øyene. Alke og lomvi har hatt en liten vekst de siste årene, og har derfor blitt mer tallrike. Antall teist har vært mer eller mindre stabilt, men for måkene går det veldig dårlig. Krykkje hekker ikke lengre på Sklinna, og antall gråmåke og svartbak går tilbake. Ærfuglen og storskarven har også hatt noen tøffe år. Det er flere grunner til at sjøfuglene på Sklinna sliter.
-
Mindre mat i havet enn før
Sjøfuglene på Sklinna trenger mat fra havet for å overleve. Dessverre har det de siste tiårene blitt mindre mat i havet på grunn av årsaker som klimaendringer og overfiske. Hvis ikke fuglene finner nok mat kan de sulte ihjel og dø.
-
Endret vær skaper problemer for fuglene
Klimaendringene fører til en del utfordringer for sjøfugl. Mangel på mat er en ting, men også endringer i ekstremvær går utover fuglene. Kraftigere vind og mer nedbør gjør det vanskelig for fuglene å klare seg.