Øra er et lappeteppe av ulik natur, med vann, våtmark, fjærer og skog som tilbyr mange ulike fugler et sted å bo og noe å spise. Se spesielt etter de mange storskarvene!
Øra
Den vakre oasen Øra ligger i Østfold fylke.
Registrer fugler du ser ved Øra
-
Masse mat på land og i vann
De mange naturtypene på Øra er som en rekke med restauranter for fuglene som bor der. Akkurat som oss mennesker, er det forskjell på hva fugler liker å spise. Noen fugler liker å spise fisk, andre liker insekter. Derfor er det fint med ulike «restauranter» i naturen på Øra sånn at alle får mat!
-
Hvileplass for fugler på lange reiser
Å reise mange mil hver vår og høst er krevende, og stoppesteder på veien er derfor viktige for at fuglene skal klare den lange ferden. Øra ligger perfekt plassert på trekkruta til mange fugler, og er en nasjonalt viktig rasteplass om våren og høsten for en rekke fuglearter
-
Perfekt sted å bygge reir
Fuglene ved Øra har ulike behov når de skal bygge reir. Noen vil ha redene sine i trærne, mens andre foretrekker å ha reiret på bakken i store kolonier nært sjøen. Andre liker å skjule redet sitt i sivet, slik at ungene vokser opp rett ved vannet.
-
Viktig myteplass
Når det nærmer seg høst samler det seg ender og gjess på Øra for å bytte ut fjærene sine. Både flygefjær i vingene og de varme dunfjærene blir byttet ut med nye fjær. En fjærdrakt i topp stand er viktig når den kalde vinteren nærmer seg, og mange skal fly lange og krevende strekninger sørover.
Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her
Å gå ute i naturen og lukte, lytte, se og føle alt som finnes der er en helt fantastisk opplevelse. Og opplevelsen blir enda bedre når fugler er en del av den! Å høre og se fugler i sitt rette element er utrolig gøy, for fuglene finner alltid på noe spennende!
På Øra har du mulighet til å møte mange ulike fugler som holder på med forskjellige ting. En av disse fuglene er storskarven. På Øra kan det samle seg så mange som 2000 storskarv om våren for å hekke! Storskarven er en fantastisk flott fugl. Den sitter ofte i grupper med hevet hode, og ser nesten litt stolte og prektige ut.
Er du heldig møter du kanskje også på den lille, merkelige skjeggmeisen. Øra er nemlig det stedet i hele landet hvor det er flest av den!
Du kan lese mer om fuglene ved Øra videre nedover på siden.
Storskarv – fiskerens beste venn
Storskarven var lenge en del av elvefiske i Asia. Fiskerne trente opp skarven til å fange fisk og komme tilbake til dem med fangsten. Rundt den lange halsen festet man en ring slik at ikke fuglen skulle svelge fisken. Når skarven hadde gitt fiskeren fangsten fikk den en porsjon av fisken å spise selv!
Sangsvane – svanenes sangstjerne
Dersom du er ute på tur langs en elv og hører lyder som kan minne om en trompet, kan du være ganske sikker på at det er sangsvaner du hører. Denne svanen har nemlig fått navnet sitt nettopp fordi den liker å synge, i motsetning til andre svanearter. Ofte møtes sangsvaner for å synge sammen med hverandre, litt som et kor!
Fiskeørn – Ikonisk manøver
Du har sikkert vært på fisketur og opplevd hvor lang tid det kan ta før man får fisk? Dette problemet har ikke fiskeørna for den er så flink til å fiske at den i gjennomsnitt fanger en fisk hvert 12 minutt! En av grunnene til at fiskeørna er så god til å fiske er at den kan snu en av tærne sine rundt sånn at foten blir som kloa på en klomaskin. Da har fiskeørna et skikkelig godt grep om fisken!
Sivhauk – det suser i sivet
Svosj! Det er ofte den siste lyden intetanende smågnagere og reptiler hører dersom de bor i nærheten av en sivhauk. Sittende på en gren eller flyvende lavt over jaktmarkene speider den rundt seg med haukeblikk etter hver minste lille bevegelse som avslører det neste byttet og en velfortjent matbit.
Skjeggmeis – stilig hodepynt
Trodde du kanskje det bare var mennesker som kunne ha skjegg? Vel, tro om igjen, for skjeggmeisen har ikke bare ett, men to skjegg! I alle fall noe som ligner to skjegg. Under øynene har den lange, svarte fjær som henger ned i ansiktet slik at det ser ut som den har et skjegg hengende fra hvert øye!
Besøk fuglene som bor her
Du er velkommen til å utforske og oppleve fuglelivet og naturen i Øra.
Rundt Øra er det flest fugler på sommerhalvåret. På våren og høsten kan du se flokker med trekkfugler, som for eksempel sangsvane. Om høsten myter også flokker med ender her. På sommeren er aktiviteten aller høyest for da er mange fugler her for å hekke. Da kan du se storskarvkolonien, måkekolonier, fiskeørn, trelerke, svartspett og kanskje skjeggmeis om du er heldig.
Sjekk ut våre turtips i kartet under. God tur!
Gansrødbukta og Persnes
I de innerste delene av bukta finnes både skog og fjære, så her er fuglelivet variert. Her finnes det mange forskjellige turstier du kan benytte deg av. Fra rasteplassen innerst i bukta kan du vandre sør-østover mot Persneset. I skogene kan du møte på spetter, sangere, finker og mange andre fugler. Om sommeren jakter sivhauken daglig i takrørskogene, så hold øyene åpne!
Hestholmen og Marikova
Fra Marikova har man god utsikt utover store deler av naturreservatet. I området er toppdykker vanlig, samt marine arter, som havdykkender og lommer. Fra Marikova har man også utsikt til storskarv-kolonien på Gåseskjær, men du trenger teleskop for å få sett dem skikkelig. Parker ved Storengen, og gå stien ned til Marikova. All ferdsel er forbudt i Marikovabassenget og på Hestholmen i periodene 15.4-15-7 og 15.8-1.10!
-
Foto: Per Arne Johansen 1. Gansrødbukta og Persnes .
I de innerste delene av bukta finnes både skog og fjære, så her er fuglelivet variert. Her finnes det mange forskjellige turstier du kan benytte deg av. Fra rasteplassen innerst i bukta kan du vandre sør-østover mot Persneset. I skogene kan du møte på spetter, sangere, finker og mange andre fugler. Om sommeren jakter sivhauken daglig i takrørskogene, så hold øyene åpne!
-
Foto: Per Johansen 2. Hestholmen og Marikova.
Fra Marikova har man god utsikt utover store deler av naturreservatet. I området er toppdykker vanlig, samt marine arter, som havdykkender og lommer. Fra Marikova har man også utsikt til storskarv-kolonien på Gåseskjær, men du trenger teleskop for å få sett dem skikkelig. Parker ved Storengen, og gå stien ned til Marikova. All ferdsel er forbudt i Marikovabassenget og på Hestholmen i periodene 15.4-15-7 og 15.8-1.10!
Fugler som er sett i området
Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!
Viktig informasjon til turen
Noen av områdene ved Øra er vernede, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i disse områdene. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.
Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.
-
Lurer du på noe om Øra eller fuglene som bor her?
Ta kontakt med Nedre Glomma lokallag da vel! epost: nedreglomma@birdlife.no
Noen av fuglene trives, mens andre er i ferd med å forsvinne
Storskarven trives med å hekke i Øra og kolonien holder seg stabil fra år til år. Også sivhauken og skjeggmeisen som bor i takrørskogene trives og hekker regelmessig i dette viktige fugleområdet. Det er bra, for disse artene er veldig sjeldne og trenger alle de takrørskogene de kan få for å ha et sted å bo. Grågåsa gjør også suksess her og har blitt en vanlig fugl i området året rundt. Andre fugler sliter derimot, enten det er om sommeren eller om vinteren. Endene og svanene som holder til her om vinteren har det blitt færre av. Måkene, ternene og vadefuglene som før hekket på holmer og våtmark om sommeren har nesten forsvunnet helt. Det er mange grunner til at noen av fuglene ikke lenger trives i Øra. det er først og fremst vår påvirkning på naturen som truer fuglene.
-
Fuglenes leveområder forsvinner
For Øra har de største arealendringene skjedd i våtmarkene. Disse har blitt drenert og fylt igjen slik at man har kunnet bruke disse områdene til andre ting. Da mister fuglene i Øras våtmarker sine spise- og bosteder.
-
Forsøpling og forurensning skaper trøbbel
Nord for naturreservatet finnes et industriområde med søppelfylling. Dersom ikke søppel blir håndtert riktig kan det skade fuglene. Avrenning fra industri, jordbruk og søppelfylling fører til økt gjengroing av vann og våtmark, som gjør at fuglene ikke kan bruke disse områdene lengre.
-
Fremmede arter tar over området
I Øra er fremmede planter et problem. Disse overtar store områder slik at det ikke er plass til de plantene som egentlig hører hjemme i denne naturen. Noen planter tar for eksempel over i våtmarka og i vannet slik at disse områdene gror igjen. Da kan ikke fuglene lenger bruke dem.