Registrer fugl ved Lille Porsangen

Polarsnipe – radar i nebbet

Mudder og gjørme er ikke alltid det letteste stedet å lete etter mat. Dyrene som finnes her er små, noe som gjør dem vanskelige å se. Heldigvis for polarsnipa har den et spesielt organ på tuppen av nebbet. Dette lille organet rapporterer til hjernen til polarsnipa om trykkforskjeller i mudderet, et tegn på at en godbit er i nærheten.

Grågås – gudommelig gås

For ca. 3000 år siden ble grågåsa temmet i Egypt, og er stamfuglen til de hvite gjessene du kanskje har sett på bondegårder. Grågåsa var et av symbolene til den egyptiske solguden Ra, og også i antikkens Hellas og Romerriket ble gåsa forbundet med guder, spesifikt kjærlighetsgudinnene Afrodite og Venus.

Blåstrupe – den fødte underholder

Blåstrupehannen er den fødte underholder. Ikledd sitt praktfulle rustrøde og koboltblå skjortebryst synger blåstrupehannen sin egenkomponerte sang. Ofte inneholder komposisjonen fløytelyder og imitasjoner av andre fugler og kan variere veldig mellom individer. Sangen fremføres ofte i toppen av en busk eller flyvende slik at han er sikker på at damene får med seg låta hans.

Rødstilk – sterkere sammen

Rødstilken er en liten fugl og det er derfor vanskelig for den å beskytte reiret sitt mot uvedkomne rovdyr og rovfugl i hekketiden. Løsningen for rødstilken har vært å hekke nærheten av andre fugler, helst fugler som danner kolonier som for eksempel måker. Da nyter rødestilken godt av at de andre fuglene jager vekk inntrengere den selv ikke klarer å jage vekk på egen hånd.

Sjøorre – borte bra, hjemme best

Om våren returnerer sjøorren til hekkeplassen sin. Noe som er spesielt med sjøorren, er at hunnen alltid reiser tilbake til det området hun selv vokste opp. Kanskje har hun hjemlengsel? Her finner hun seg en partner, slår seg til rette og får sine egne unger. Neste år vil også hennes døtre returnere til det samme stedet.