Smøla

Smøla – øya hvor hav og himmel møtes, ligger i Møre og Romsdal fylke.

Registrer fugler du ser ved Smøla
Foto: Espen Lie Dahl

Smøla er havørnens rike og den viktigste hekkeplassen for havørn i hele Norge. Havet bugner av fisk og sjømat som havørna og andre fugler jafser i seg.

  • Viktig vinterhjem for mange fugler

    Skjærgården rundt Smøla er en viktig boplass for horndykker, ender og andre fugler om vinteren. Langs kysten fryser ikke vannet, så fugler som liker å oppholde seg på åpent vann har et sted å være. Isfritt vann betyr også muligheter til å fange fisk og spise skjell fra sjøen.

  • Massevis av mat

    Den varierte naturen på Smøla skaper fine spisesteder for mange fugler. I havet finnes krepsdyr og fisk til sultne fugler som ender og den mektige havørna. Det finnes også mat i fjæra og på våtmarkene for fugler som spiser insekter, småkryp og planter.

  • Perfekt sted å bygge reir

    Våtmarkene på Smøla og øyene rundt er fine hekkeplasser for mange fugler. I småvannene på våtmarkene hekker det rødstilk og smålom. På myrene, i høye trær og i fjellhyller lager havørna det kolossale redet sitt hvor den har god oversikt over alt som skjer på Smøla.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

I havørnens rike på Smøla er det alltid mye som skjer. Lyden av skrikende måker og andre sjøfugl som kjemper om å få tak i fisk kan høres over hele øya om sommeren. Disse pratsomme fuglene får selskap av havørna, som også drar ut på havet for å fiske. Det er en fantastisk opplevelse å få se havørna som stuper ned mot vannet med klørne foran seg idet den griper tak i en fisk!

Men fisketurene går ikke alltid knirkefritt for alle sjøfugler, for i området bor også en luring av en fugl, nemlig tyvjoen.

La oss bli bedre kjent med luringen tyvjoen, den mektige kongeørna og tre andre fugler som bor på Smøla!

Tyvjo – mestertyven

Det er ikke uten grunn at tyvjoen har fått navnet sitt; den er ekspert på å stjele mat fra andre fugler! Til røvertoktene har den god bruk for de spisse vingene og den strømlinjeformede kroppen. Med kjappe, smidige manøvere klarer tyvjoen å snappe mat fra måker og andre vannfugler som fisker maten selv.

Havørn – kongen av havet

Norskekysten er havørnas rike. Havørnpar holder sammen livet ut i store territorier, opptil 70 kvadratkilometer. Reirene bygger de høyt oppe i klippene eller ute på holmer i skjærgården. Sammen mater de sultne unger med fisk. Territoriet kan være en del av et helt dynasti, det vil si at området går i arv til en av ungene når foreldrene blir gamle.

Siland – en aktiv fisker

Silanda er en dyktig fisker, og det er bra, for en voksen siland trenger cirka 15-20 småfisk per dag! Silanda skaffer seg fisk ved å dykke under vann og bruker det lange, spisse nebbet til å snappe til seg småfisk. Derfor foretrekker silanda at vannet den fisker i er klart slik at den kan se hvor fisken er under vann.

Horndykker – ildfuglen

Du har kanskje hørt om føniksen? Ildfuglen som fødes på ny etter at den har blitt til aske. Horndykkeren er kanskje så nært vi kommer føniksen her i Norge, i hvert fall utseendemessig. Horndykkeren har knallrøde øyne og ildfargede fjær på hodet som står rett opp som flammer. Kroppen er rød og svart, litt som et bål som holder på å slukke.

Smålom – klønete til beins

Smålommen er som skapt for et liv i vann. Kroppen er lang og smal, slik at fuglen glir lett gjennom vannet. For å bli en enda bedre svømmer, er beina plassert langt bak på kroppen, faktisk så langt bak at det blir vanskelig for smålommen å stå oppreist og gå. Den er rett og slett ganske klønete til beins. Dersom smålommen skal bevege seg på land, skyver den seg fremover på magen ved hjelp av føttene. Det kan minne om måten pingviner i Antarktis tar seg frem på isen.

Besøk fuglene som bor her

Smøla ere hjemmet til mange forskjellige spennende fugler hele året. Havørna kan du for eksempel se både sommer og vinter. Om vinteren er også smålom, horndykker og siland fugler man kan møte på Smøla. Om sommeren kommer måkene, tyvjoen og de andre sjøfuglene til øya.

I kartet under kan du utforske våre turforslag til de beste fugleturene på Smøla. Trykk på de oransje ikonene for å lære mer om turene. God tur!

Kulisvaet – første stopp på Smøla

Når man kjører inn på Smøla er Kuli første sted man ankommer. Her ligger et sted tjeld, fjæreplytt og andre fugler kan rote i fjæra. Her kan man gå litt rundt i området. Lengden på turen avhenger av hvor mye man vil se og hvor lenge man er villig til å bli.

 

 

Sætran

På Sætran ligger en liten bukt hvor man ofte kan se mange forskjellige arter av gjess, ender og andre vadefugler. Her er det fine muligheter for å padle kajakk så lenge man tar hensyn til fuglene.

 

Veiholmen – ytterst i havgapet

Veiholmen preges av typisk kystnatur, blankskurte holmer, gressheier og fjære. Her kan man derfor oppdage mye ulik sjøfugl, men man burde også inspisere buskene på øya da det ofte kan oppholde seg større antall rastende småfugl her om vår og høst. Her er det også mye fine muligheter for å ta kajaken fatt, men husk på å respektere fuglene!

  • Foto: Martin Eggen

    1. Kulisvaet – første stopp på Smøla.

    Når man kjører inn på Smøla er Kuli første sted man ankommer. Her ligger et sted tjeld, fjæreplytt og andre fugler kan rote i fjæra. Her kan man gå litt rundt i området. Lengden på turen avhenger av hvor mye man vil se og hvor lenge man er villig til å bli.

     

     

  • Foto: Frode Falkenberg

    2. Sætran .

    På Sætran ligger en liten bukt hvor man ofte kan se mange forskjellige arter av gjess, ender og andre vadefugler. Her er det fine muligheter for å padle kajakk så lenge man tar hensyn til fuglene.

     

  • Foto: Kjell Jøran Hansen, Flickr, "Veiholman", CC BY-NC 2.0 DEED

    3. Veiholmen – ytterst i havgapet.

    Veiholmen preges av typisk kystnatur, blankskurte holmer, gressheier og fjære. Her kan man derfor oppdage mye ulik sjøfugl, men man burde også inspisere buskene på øya da det ofte kan oppholde seg større antall rastende småfugl her om vår og høst. Her er det også mye fine muligheter for å ta kajaken fatt, men husk på å respektere fuglene!

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Smøla

Viktig informasjon til turen

Noen av områdene på Smøla er vernede, og det betyr at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i disse områdene. Det er viktig at du følger disse reglene, slik at fuglene har det bra. Du kan lese Lover og regler for naturreservater her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.

Noen fugler klarer seg bra, mens andre fugler sliter

På Smøla er det stor forskjell på hvordan det går med fuglene. På øyene har grågåsa, sivspurven og lirypa blitt mer tallrik de siste årene. Mange av endene og vadefuglene er fortsatt tallrike, og du kan lett se rødstilken, vipa, småspoven og heiloen rundt omkring på holmene. Sjøfuglene går det dessverre dårlig med. Måkene, ternene og tyvjoen er nesten helt borte, og de aller fleste sjøfuglkoloniene er helt borte. Det er spesielt arealendringer som truer fuglelivet på Smøla.

  • Fuglenes leveområder forsvinner

    Det har pågått en del oppdyrking og drenering av våtmark på Smøla. Det har ført til at fuglene har mistet sine leveområder.
    Norges største vindkraftanlegg er etablert på her, i et av de viktigste hekkeområdene for havørn. 6-8 havørner blir drept av vindturbinene hvert år.

  • Det viktige fugleområdet mangler vern

    Store deler av de viktige fugleområdene på Smøla er ikke vernede. Når områder står uten vern er de mer utsatte for areaedringer og unødig menneskelig forstyrrelse. Da kan disse områdene bli mindre attraktive for fugler, og de forsvinner fra områdene.