Balsfjord

Balsfjord er en vakker fjord i Troms fylke.

Registrer fugler du ser ved Balsfjord
Foto: Espen Bergersen

Langs fjorden finnes langstrakte fjærer som tiltrekker seg massevis av fugl. Lengre ut i fjorden dykker fuglene etter fisk og muslinger.

  • Viktig vinterhjem for mange fugler

    Ikke alle fugler reiser sørover for vinteren. En del arter blir igjen, og da må de ha et sted å være. Balsfjord er en populær plass for fugler om vinteren, og mange kommer til Balsfjord fra andre deler av verden. Dette er deres «Syden»!

  • Hvileplass for fugler på lange reiser

    Fugler som drar på lange turer trenger stoppesteder på veien. Det blir litt som når du er på en lang biltur. Da er det deilig å vite at man kan stoppe på et sted for å spise mat og strekke på beina. Balsfjord er et populært stoppested for polarsniper om våren, når de er på vei til Svalbard.

  • Massevis av mat

    Balsfjord er et viktig gyteområde for fiskene sild og lodde. Det gjør området populært for sjøfugl og annen fugl som er glad i fisk. I tillegg til mye fisk i fjorden, er de grunne fjæreområdene og mudderbankene som strekker seg ut i fjorden fulle småkryp og muslinger, som er mat for andre fugler.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

I Balsfjord er det mange fugler hele året. Noen fugler besøker kun området en kort stund vår og høst. Polarsnipa er en slik fugl. Den finner mat i fjæra før den flyr videre til Svalbard om våren. Polarsnipene er dyktige til å finne småkryp i mudderet, så ta deg tid til å studere dem om du er i Balsfjord når de er på besøk.

Det finnes enda flere fugler i Balsfjord. På en dag ved fjorden kan du se mange flere arter enn de vi har nevnt her. Kanskje klarer du å få øye på så mange som 20 ulike arter, eller enda flere?

 

Havelle – holder pusten kjempelenge!

Havella er en and med god utholdenhet og som mestrer de utroligste ting. Når havella er på leting etter mat som snegler, muslinger og krepsdyr, tilbringer de tre til fire ganger mer tid under vann enn over! Det er ikke mye pust i bakken her!

Sjøorre – samles i store flokker

Om våren returnerer sjøorren til hekkeplassen sin. Noe som er spesielt med sjøorren, er at hunnen alltid reiser tilbake til det området hun selv vokste opp. Kanskje har hun hjemlengsel? Her finner hun seg en partner, slår seg til rette og får sine egne unger. Neste år vil også hennes døtre returnere til det samme stedet.

Fjæreplytt – pappa må passe ungene

Hann- og hunnfugler deler ofte på oppdragelsen til ungene. Ofte ruger begge foreldrene eggene, vokter redet, finner mat til ungene og holder dem varme. Slik er det ikke for fjæreplytten. Hunnen har ansvaret for å ruge eggene, men så snart de klekker, forlater hun redet, og hannen får ansvaret for å fostre opp ungene helt alene.

Horndykker – ildfuglen

Du har kanskje hørt om føniksen? Ildfuglen som fødes på ny etter at den har blitt til aske. Horndykkeren er kanskje så nært vi kommer føniksen her i Norge, i hvert fall utseendemessig. Horndykkeren har knallrøde øyne og ildfargede fjær på hodet som står rett opp som flammer. Kroppen er rød og svart, litt som et bål som holder på å slukke.

Polarsnipe – radar i nebbet

Mudder og gjørme er ikke alltid det letteste stedet å lete etter mat. Dyrene som finnes her er små, noe som gjør dem vanskelige å se. Heldigvis for polarsnipa har den et spesielt organ på tuppen av nebbet. Dette lille organet rapporterer til hjernen til polarsnipa om trykkforskjeller i mudderet, et tegn på at en godbit er i nærheten.

Besøk fuglene som bor her

Ute på fjorden kan  det være hundrevis, av og til tusenvis, av fugler. Havelle er blant artene som samles her vinter og vår. De må spise og være i god form før de skal inn i fjellet, der de bygger reir ved små fjellvann. Andre vanlige arter i fjorden er tjeld, gluttsnipe, rødstilk, polarsnipe, gravand, stokkand, smålom, sjøorre, svartand, ærfugl, smålom, gulnebblom, tjeld og sandlo.

I kartet kan du utforske våre turtips i Balsfjord. God tur!

Sørkjosleira naturreservat

På grunn av de store mudderflatene har Sørkjosleira et rikt fugleliv. Ved laveste vannstand vil fuglene være nokså spredt, så det kan lønne seg å sjekke tidevannstabeller og dra ut når tidevannet er middels høyt. Da vil mange av fuglene samles lengre inn på mudderflatene slik at de er lettere å se. Turen er forholdsvis enkel og går i lett terreng. Turen egner seg for skoleklasser. Parkering ved Sagelv kirke. Gå ned til fjæra ved utløpet av Sagelva. 

Utløpet ved Nordkjoselva

Fra utløpet av Nordkjoselva har man utsikt ut i den indre delen av Balsfjorden ut mot Vollan. Her kan det til tider ligge flokker med ender ute på fjorden. Turen egner seg for skoleklasser. Parkering ved Shell Balsfjord. 

 

  • Foto: Martin Eggen

    1. Sørkjosleira naturreservat .

    På grunn av de store mudderflatene har Sørkjosleira et rikt fugleliv. Ved laveste vannstand vil fuglene være nokså spredt, så det kan lønne seg å sjekke tidevannstabeller og dra ut når tidevannet er middels høyt. Da vil mange av fuglene samles lengre inn på mudderflatene slik at de er lettere å se. Turen er forholdsvis enkel og går i lett terreng. Turen egner seg for skoleklasser. Parkering ved Sagelv kirke. Gå ned til fjæra ved utløpet av Sagelva. 

  • Foto: Torborg Berge

    2. Utløpet ved Nordkjoselva.

    Fra utløpet av Nordkjoselva har man utsikt ut i den indre delen av Balsfjorden ut mot Vollan. Her kan det til tider ligge flokker med ender ute på fjorden. Turen egner seg for skoleklasser. Parkering ved Shell Balsfjord. 

     

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Balsfjord

Viktig informasjon til turen

Noen av områdene i Balsfjord er verna. Det betyr blant annet at det er egne regler for hvordan man skal oppføre seg i disse områdene. Det er viktig at du følger disse reglene, som er laget for at fuglene, planter, sopp og dyr i verneområdet skal ha det bra. Du kan lese lover og regler for naturreservater her.

Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg. Da blir turen blir best mulig både for deg og fuglene. Ta en titt på Fuglevettreglene og på tipsene om hvordan bli en god fuglekikker før du drar ut. Da får du greie på på hvordan både du og fuglene får en god opplevelse, og hva slags utstyr du bør ha med.

  • Lurer du på noe om Balsfjord eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med BirdLife Troms da vel! epost: troms@birdlife.no

Det går dårlig med fuglene i Balsfjord

Mange av fuglene i Balsfjord sliter. Det er spesielt hekkefuglene som har problemer. Mange av dem sliter med at ungene ikke overlever. For eksempel er antallet horndykkere bare 1/10 av det det var på 1980-tallet. Også ærfuglen som hekker i Balsfjord sliter. Det er mange grunner til at fuglene i fjorden ikke har det så bra.

  • Fuglene mister sine leveområder

    Den største trusselen for fugler er at områdene de lever i endres på en slik måte at de ikke kan leve der lengre og at maten deres forsvinner. Innerst i Balsfjorden har man gravd grøfter som leder bort vann fra fjære og våtmark for å bygge hus og andre bygg. Da har fuglenes leveområder forsvunnet.

  • Mennesker forstyrrer fuglene

    Der hvor fugler vil hvile og finne mat, vil vi mennesker gå tur, fiske og bade. All denne aktiviteten fra oss mennesker forstyrrer fuglene. I Balsfjord fiskes det en del fra båt, noe som kan forstyrre sjøfugl og ender, spesielt dersom det er mange båter ute samtidig og de kjører fort.

  • Rovdyr spiser egg og fugleunger

    Mange av fuglene som hekker i Balsfjord bygger reir på bakken. De siste tiårene har det blitt mer vanlig med små rovdyr, som mink, i Balsfjord. Minken er en trussel for fuglene fordi den kan svømme ut til holmene og røve egg og unger fra reirene.

  • Store deler av det viktige fugleområdet er ikke vernet

    Bare deler av det viktige fugleområdet i Balsfjord er vernet, men fuglene bruker hele området. Når områder ikke er vernet, er de mer sårbare for menneskelige inngrep og påvirkninger, og fuglene står i fare for å miste de viktige leveområdene sine.