Storspove – rekorden som smaker

Latinsk navn: Numenius arquata

I åpent landskap, mellom lynghei, myr og strandeng i fjæra, finner du fuglen med Norges lengste nebb. Nebbet til storspoven er 10-15 centimeter langt! Det er en fin rekord. Storspoven finner maten sin i gjørme og sand, og spiser bittesmå insekter og kryp som er nesten umulige å få øye på. Det lange nebbet fungerer litt som en pinsett som storspoven bruker til å plukke ut de små krypene fra gjørma.

  • Foto: Martin Eggen

    Langt, buet nebb

    Du kan kjenne igjen storspoven på det lange, buede nebbet. Storspoven er også som navnet hinter om stor, faktisk vår største vadefugl.

  • Foto: Martin Eggen

    Gråbrun drakt

    Storspoven ser nokså mørk ut. Hodet er lite og rundt, og uten så mye mønster og tegninger.

  • Foto: Martin Eggen

    Lange bein

    De lange beina kommer godt med når storspoven trør rundt i høyt gress eller i vannet.

Foto: Martin Eggen

Storspoven er en sommergjest

Storspovene kommer i flokker inn til Norge, flest i april. Den store fuglen er et tydelig vårtegn. Når den kommer til hekkeplassene, starter den nokså raskt med spillet sitt i lufta. Spill er låter og fakter som skal tiltrekke en make.

Sent på sommeren eller tidlig på høsten drar storpovene til steder med mye mat og litt varmere vær. De reiser ikke så langt. Vi vet at norske storspover tilbringer vinterhalvåret langs kysten av Storbritannia, Irland, Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland.

Noen storspover overvintrer i Norge, da ofte i små grupper.

Foto: Martin Eggen

Hekker ofte nær der folk bor

Storspoven tar i bruk både heier, myrer, gressmarker og jordbruksareal når de skal finne seg et passelig å være om sommeren. Du ser gjerne at den leter etter mat ute på jordene, men eggene har den som regel gjemt unna i gressmark et stykke unna.

Når ungene er ute av eggene, venter mange farer. Derfor holder de seg som regel i tett gressmark. De kan være overraskende vanskelig å se. Ungene finner maten selv, og spiser mye insekter de kommer over. Etter hvert som de vokser, drar de lengre og lengre unna redet, og det er foreldrenes oppgave å passe på.

Ofte drar moren mot vinteroppholdsstedet allerede midt på sommeren, og da er det faren som må passe de små. Det gjør han til de blir store nok til å klare seg selv.

Storspoven bor i mange viktige fugleområder

Storspoven er en ganske vanlig våtmarksfugl i mange viktige fugleområder. Viktige fugleområder med våtmark og jordbruksområder er der storspoven bor.