Alta-Kautokeino elvedalen

Den spektakulære elvedalen er Nordens største canyon og ligger i Finnmark fylke.

Registrer fugler du ser ved Alta-Kautokeino elvedalen
Foto: Arve Østlyngen

De bratte dalsidene ned mot elva tiltrekker seg mange rovfugler. Her har de god utsikt utover dalen og alt som skjer her.

  • Perfekt sted for rovfugler å bygge reir

    Fugler liker å bygge reir der hvor ingen kan finne dem så ikke eggene og ungene skal bli spist. De bratte dalsidene Alta-Kautokeino dalen er nesten umulig å klatre opp, så man må kunne fly for å nå reirene. Da trenger ikke fuglene være redde for at rovdyr skal spise ungene deres.

  • En dal full av mat

    Rovfuglene som bor i elvedalen trenger noe å jakte på. Heldigvis er dalen full av mat! I dalen er det nok av smågnagere, harer og andre fugler de kan spise. Også finnes det fisk i elva til de rovfuglene som liker å spise det.

Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her

Hvis du syns rovfugler er tøffe bør du ta deg en tur til elvedalen i Alta-Kautokeino. Det er ikke mange steder så mange rovfugler samles, faktisk er det hele ni ulike rovfuglarter som hekker her om sommeren!

Fra toppen av dalen ser man utover rovfuglenes rike, og man får nesten følelsen av hvordan det er å være en majestetisk rovfugl som speider utover den dype dalen. Kanskje ser du kongeørna seile over himmelen? Eller kanskje du er så heldig at du får et glimt av den lynraske jaktfalken? Hvis jaktfalken får øye på en saftig rype i lyngen, stuper den som en pil ned mot byttet. En jaktfalk i aksjon er noe du sent vil glemme!

La oss bli enda litt bedre kjent med de tøffe rovfuglene som bor i elvedalen!

Jaktfalk – i kongens hoff

På grunn av sitt skarpe syn og lynraske reflekser har jaktfalken vært en populær medhjelper på jakt gjennom historien, både i Europa og Asia. I middelalderen i Europa var det faktisk bare kongen selv som fikk bruke jaktfalk under jakta. Fuglen ble brukt til å fange små dyr som harer og kaniner.

Kongeørn – par som jakter sammen, holder sammen

Kongeørna er en rovfugl og det betyr at den må jakte all maten sin selv, og det er ikke alltid så lett for byttedyr kan være raske! Derfor jakter hannen og hunnen i et par noen ganger sammen for å få tak i mat til ungene sine. Hvis byttet slipper unna en av dem, kommer den andre til unnsetning og tar opp jakten etter maten!

Fjellvåk – fuglen som kan se usynlige farger

Få har så skarpt syn som fjellvåken. Men hvordan klarer den å se små mus på lang avstand? Forskere tror at en av grunnene til det gode synet er at fjellvåken kan se UV-farger. UV-farger er usynlige for oss mennesker. Smågnagere markerer området sitt med duft, og disse markeringene er synlige i UV-lys! Fjellvåken ser hvor byttedyret er ved å bruke UV-synet sitt!

Dvergfalk – gjenbruk er bra

Dvergfalken bryr seg ikke med å bygge reir selv. Den gjenbruker gamle kråkereir i tretoppene og forlatte ørnereder i fjellveggen, og flytter inn i hekketiden. Hvis den ikke finner et forlatt reir den liker, legger den bare eggene rett på fjellhylla!

Tårnfalk – fuglen som lager nistepakke

Tårnfalken lever av å spise gnagere og andre dyr som den fanger selv. Den spiser mellom fire og åtte byttedyr hver dag! Å fange mat er ikke alltid lett, derfor sparer tårnfalken på mat som blir til overs når den er mett. Da har den mat til neste dag dersom den ikke skulle klare å fange nok.

Besøk fuglene som bor her

Dersom du vil oppleve rovfuglene i dalen er våren og sommeren den beste tiden å dra på tur. Det er også lettere å ferdes i området om på våren og sommeren når det ikke er snø. Det er også mange andre fjellfugler i området om sommeren, som heilo, fjelljo og ryper.

Det kan være krevende å gå tur i området, så en tur bør planlegges godt. Sjekk ut våre turforslag i kartet under. God tur!

Tur til vestsiden av elvedalen

Denne turen tar deg gjennom det spektakulære landskapet på Finnmarksvidda og helt ut til Sautso, elvedalen til Altaelva. Turen er ca. 7 km hver vei og tar 3-5 timer. På turen ut kan du nyte den flotte naturen og følge med på fuglelivet rundt deg. Stopp underveis og lytt etter fuglene og ta en ordentlig god kikk rundt deg, det er ikke alltid fuglene er like lette å få øye på. Når du nærmer deg dalen bør du holde utkikk etter de majestetiske rovfuglene som hekker i elvedalen. Parkering ved Gargia Fjellstue, avkjøring E45 mot Kautokeino. Turen egner seg ikke for skoleklasser. 

Tur til østsiden av elvedalen og Jotka fjellstue

Denne turen tar deg over østsiden av elvedalen, mot Jotka fjellstue. Turen er 34.5 kilometer lang (rundtur), og tar 5 timer. Følg med underveis, fuglene kan sitte stille i lyngen eller sveve over hodet ditt. Hold deg til stiene, da ungår du å skremme fuglene.  Det er mulighet for å booke overnatting og måltider på fjellstua dersom man ønsker å ha bedre tid på turen. Parkering ved sørenden av Storvatnet (Stuorajavri) parkeringsområdet til Statskraft. 

tur til Jotka fjellstue – kort tur

Dersom du ikke har mulighet til å gå Storvatnet (Stuorajavri) rundt kan du ta en kortere tur inn til Jotka fjellstue og gå samme vei tilbake. Turen er 6.5km lang (en vei) og tar 2-3 timer. Da kommer du ikke like nærme elvedalen, men det er fortsatt mange spennende fugler å oppdage. Parkering ved sørenden av Storvatnet (Stuorajavri) parkeringsområdet til Statskraft. 

  • Foto: Jan Ove Gjershaug

    1. Tur til vestsiden av elvedalen .

    Denne turen tar deg gjennom det spektakulære landskapet på Finnmarksvidda og helt ut til Sautso, elvedalen til Altaelva. Turen er ca. 7 km hver vei og tar 3-5 timer. På turen ut kan du nyte den flotte naturen og følge med på fuglelivet rundt deg. Stopp underveis og lytt etter fuglene og ta en ordentlig god kikk rundt deg, det er ikke alltid fuglene er like lette å få øye på. Når du nærmer deg dalen bør du holde utkikk etter de majestetiske rovfuglene som hekker i elvedalen. Parkering ved Gargia Fjellstue, avkjøring E45 mot Kautokeino. Turen egner seg ikke for skoleklasser. 

  • Foto: Gunnar Gundersen

    2. Tur til østsiden av elvedalen og Jotka fjellstue.

    Denne turen tar deg over østsiden av elvedalen, mot Jotka fjellstue. Turen er 34.5 kilometer lang (rundtur), og tar 5 timer. Følg med underveis, fuglene kan sitte stille i lyngen eller sveve over hodet ditt. Hold deg til stiene, da ungår du å skremme fuglene.  Det er mulighet for å booke overnatting og måltider på fjellstua dersom man ønsker å ha bedre tid på turen. Parkering ved sørenden av Storvatnet (Stuorajavri) parkeringsområdet til Statskraft. 

  • Foto: Lars Løfaldli

    3. tur til Jotka fjellstue – kort tur.

    Dersom du ikke har mulighet til å gå Storvatnet (Stuorajavri) rundt kan du ta en kortere tur inn til Jotka fjellstue og gå samme vei tilbake. Turen er 6.5km lang (en vei) og tar 2-3 timer. Da kommer du ikke like nærme elvedalen, men det er fortsatt mange spennende fugler å oppdage. Parkering ved sørenden av Storvatnet (Stuorajavri) parkeringsområdet til Statskraft. 

Fugler som er sett i området

Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!

Registrer fugler du ser ved Alta-Kautokeino elvedalen

Viktig informasjon til turen

Før du drar ut på tur er det lurt å forberede seg slik at turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg. For tips om utstyr kan du sjekke ut Hvordan bli en god fuglekikker.

Noen arter har stabile bestander, mens andre vet vi lite om

Hvert år blir bestandene av jaktfalk og kongeørn sjekket opp og antall individer telles. Derfor vet vi at disse to artene har stabile bestander i dag. De andre artene blir ikke fulgt opp og da vet vi dessverre ikke hvordan det går med dem. Det vi vet mer om er hva som truer fuglene i elvedalen.

  • Elvedalen mangler vern

    Selv om elvedalen er en av de viktigste hekkeplassene til rovfugl i Norge er den ikke vernet. Områder som ikke har noe vern er mer utsatt for arealendringer og forstyrrelser fra mennesker. Dersom områdene ødelegges har ikke fuglene noe sted å være, og da forsvinner de.

  • Fuglenes leveområder endres

    Altaelva er et regulert vassdrag. Det betyr at høyden på vannet i elva reguleres av mennesker og ikke på en naturlig måte. Det kan føre til at områder blir utilgjengelige for fuglene sånn at de ikke har noe sted å hekke eller finne mat.

  • Menneskelig aktivitet forstyrrer fuglene

    Elvedalen brukes mye til friluftsliv, både turgåing, jakt og fiske, samt kjøring av snøscooter. Denne økte menneskelige aktiviteten er ikke naturlig, og kan derfor forstyrre fuglene når de hekker. Hekkende fugler kan fort bli stressa fordi de er redde for at noen skal ta ungene deres.

  • Klimaendringer påvirker fuglene

    Klimaendringene påvirker oss alle, inkludert rovfuglene i elvedalen. Økte temperaturer har ført til endringer i tilgangen på byttedyr, som gangere og ryper, som rovfuglene er avhengige av for å overleve.

Noen av rovfuglene overvåkes av fugleeksperter

Hver sommer reiser dedikerte fuglefolk til elvedalen for å telle og registrere rovfuglene som hekker i dalen. Jaktfalk og kongeørn er de artene som blir tettest fulgt opp. Å telle hekkefugler hvert år er utrolig viktig for da kan vi følge med på om det blir flere eller færre fugler. Hvis vi vet at det blir færre fugler er det lettere å vite når man skal sette inn tiltak for å hjelpe dem.

 

  • Har du spørsmål om elvedalen eller fuglene som bor her?

    Ta kontakt med BirdLife Finnmark da vel!. Epost: finnmark@birdlife.no