Registrer fugl ved Selvær

Har du sett noen av disse fuglene ved Selvær? Registrer funnene dine under da vel!

  • Hvitkinngås – i fritt fall

    Hvitkinngåsa legger enkelte steder eggene sine på berghyller for å unngå at rovdyr som fjellrev og isbjørn spiser eggene. Men når eggene klekkes og ungene skal ha mat oppstår det et problem. Gjess mater ikke ungene sine, men tar dem med til områder hvor de kan gresse sammen. Derfor må de små gåsungene til hvitkinngåsa hoppe ned fra klippen sammen med foreldrene når de er bare tre dager gamle! Det er ganske tøft gjort når man bare er en liten gåsunge. Heldigvis har de masse dun som beskytter dem fra å skade seg i fallet.

  • Ærfugl – blåskjellknuseren

    Ærfuglen elsker sjømat, spesielt blåskjell. Skjellene sluker de hele, for i magesekken har ærfuglen kraftige muskler som knuser og kverner de harde skjellene. Ærfuglen kan dykke hele 60 meter for å finne saftige blåskjell nede i havdypet!

  • Teist – kjærlighetssang i fuglefjellet

    Hver vår kommer den lille teisten flygende til hekkeplassen. Nå starter en høylytt konsert, for hann-teisten liker å synge for å imponere partneren. I sin sorte og hvite dress, med vakre røde føtter og munn setter han seg til rette på en stein eller knaus ved reirplassen og skriker av full hals. Skrikene er kanskje ikke musikk i våre ører, men for en hunn-teist finnes det ikke vakrere sang.

  • Tjeld – spiser skjell (selvsagt!)

    I fjæra har du kanskje lagt merke til en liten svart og hvit fugl med knall rødt nebb, som tripper rundt. Dette er tjelden, og den er på leting etter noe spesielt, nemlig muslinger. Tjelden elsker muslinger, og bruker det lange, tynne nebbet sitt til å hakke opp det harde skallet som skjuler den bløte maten innenfor. Faktisk kan tjelden spise opp til 300 muslinger på en dag!

  • Enkeltbekkasin – himmelhesten

    Om våren hender det at en merkelig lyd høres fra ute på myra, litt som en hest som galopperer, men ingen hest kan ses. Lyden kommer ikke fra en mystisk hest, men fra den beskjedne enkeltbekkasinen. Når fuglen stuper i lufta, dras luft gjennom de stive, ytterste fjærene på stjerten, og vibrasjonen som da oppstår i stjerten lager lyden. Hunnene finner seg en passende hann ut fra hvor fin lyd han lager. Den snodige lyden har gitt enkeltbekkasinen dialektnavn som himmelhest, tåkehest og skoddeføll.