Det flate, forblåste landskapet på Slettnes gjør området til et tøft sted å bo. Heldigvis er det over 100 fuglearter som er tilpasset et liv i dette landskapet!
Slettnes
Slettnes ligger i Troms og Finnmark fylke og her finner du verdens nordligste fastlandsfyr.
Registrer fugler du ser ved Slettnes
-
Viktig vinterhjem for mange fugler
I sjøen utenfor Slettnes er det fisk og muslinger hele året. Det tiltrekker seg fugler som trenger mat for å klare seg gjennom vinteren.
-
Masse mat på land og i vann
Havet og fjæra gir god tilgang på mat til de sultne fuglene på Slettnes. I havet finnes fisk og muslinger til sjøfuglene og endene, mens andre fugler finner maten sin i fjæra hvor det myldrer av små kryp i sanden og mudderet.
-
Perfekt sted å bygge reir
Våtmarkene og småøyene ved Slettnes er viktige hekkeplasser for fugler som liker seg i flatt, åpent terreng. Her prøver de å skjule reir og unger i gresset, mens de drar ut til fjæra og sjøen for å finne mat.
-
Hvileplass for fugler på lange reiser
Havområdene utenfor Slettnes er viktige hvileplasser for fugler vår og høst når de er på lange flyturer. Ute på vannet føler de seg trygge for her kan ikke rovdyr få tak i dem. De finner også mat i sjøen sånn at de få spist litt før de reiser videre. Noen fugler tar turen til fjæra for å spise her.
Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her
Slettnes ligger langt mot nord, men bor du her eller reiser hit, vil du oppleve et utrolig fugleliv. Mange av fuglene som finnes ikke så mange andre steder i landet. Derfor reiser mange til Slettnes for å se på fugler.
Om våren er Slettnes kjent for de store flokkene med polarjo og de mange gulnebblommene som flyr forbi. Sommerstid fylles våtmarkene rundt fyret opp av fugler. Lappspurven synger i krattet, mens fjæreplytten har små unger i gresset. Tyvjoene flyr frem og tilbake mellom havet og ungene sine som ligger trygt i et reir ute på en tue.
Stellerand – synkronsvømmeren
Om vinteren lever stellerender sammen i store flokker. Disse store flokkene svømmer og dykker ofte synkront. Dersom flokken er stor nok, kan det skapes større bølgeeffekt av at endene dykker ned og kommer opp av vannet sammen. Denne oppførselen skyldes trolig leting etter mat, hvor flere nebb er bedre enn ett. Her snakker vi lagarbeid!
Ærfugl – blåskjellknuseren
Ærfuglen elsker sjømat, spesielt blåskjell. Skjellene sluker de hele, for i magesekken har ærfuglen kraftige muskler som knuser og kverner de harde skjellene. Ærfuglen kan dykke hele 60 meter for å finne saftige blåskjell nede i havdypet!
Tyvjo – mestertyven
Det er ikke uten grunn at tyvjoen har fått navnet sitt; den er ekspert på å stjele mat fra andre fugler! Til røvertoktene har den god bruk for de spisse vingene og den strømlinjeformede kroppen. Med kjappe, smidige manøvere klarer tyvjoen å snappe mat fra måker og andre vannfugler som fisker maten selv.
Fjæreplytt – pappa må passe ungene
Hann- og hunnfugler deler ofte på oppdragelsen til ungene. Ofte ruger begge foreldrene eggene, vokter redet, finner mat til ungene og holder dem varme. Slik er det ikke for fjæreplytten. Hunnen har ansvaret for å ruge eggene, men så snart de klekker, forlater hun redet, og hannen får ansvaret for å fostre opp ungene helt alene.
Snøspurv – en skal lide for skjønnheten
Snøspurven har fått navnet sitt på grunn av den vakre, hvite fjærdrakten den har når den hekker. Ellers i året ser den ut som en helt vanlig grå spurv. Hvordan får den disse hvite fjærene? Gjennom vinteren slites fjærene slik at de grå tuppene forsvinner. Snø og stein gjør at det ytterste laget av fjærene brytes ned, og et nydelig hvitt lag kommer til syne. Hunnene liker best hannene med den peneste, hvite fjærdrakten.
Besøk fuglene som bor her
Slettnes ligger i en lite besøkt krok av Norge, men er definitivt verdt å besøke om du har muligheten!
På våren kan du se tyvjo, fjelljo og krykkjer passerer i antall du sjeldent ser andre steder. Om sommeren er det mange fugler som kommer til Slettnes for å hekke. Da er det fugler overalt, både på myra, i fjæra og på sjøen. Tyvjo, myrsnipe, krykkje, alke, lappiplerke, lappspurv og svømmesnipe er bare noen av artene du kan oppleve her. Ærfugl kan du se hele året, men det er normalt kun vinter og vår du har sjansen til å se den sjeldne stelleranda.
Slettnes fyr
På Slettnes ligger et fredet fyr. Fyret kan besøkes sommerstid og man kan overnatte i byggene rundt. BirdLife Finnmark eier Slettnes fuglestasjon, og er du medlem av BirdLife kan du leie overnattingsplass i fyret. Fra fyret har man god utsikt over Slettnes og havgapet utenfor. Man kan også gå litt rundt i området for å se på fugl og den fine naturen her. Her kan du stå med kikkert eller teleskop og se på sjøfuglene som trekker forbi om våren. Eller du kan speide etter fugler ute på myrene. Husk at vegetasjonen er fredet mot skade og ødeleggelse. Bruk av motorkjøretøy på barmark er forbudt.
Slettnes natur- og kultursti
Slettnes har en natursti som tar deg gjennom noen av reservatets våtmarker, rundt Torvevatnet og Innerkeilvatnet. Turen tar cirka 2-3 timer. Stien er godt merket og det finnes informasjonsskilt underveis. Av hensyn til naturen og fuglene er det viktig at man holder seg til stien og ikke vandrer ut i våtmarka.
Kulturstien er forbundet med naturstien, men tar deg ut til kysten ved Molvikneset og Bjørkvikneset. Her har man bedre utsikt til sjøen og fjæra. Det anbefales og få med seg begge stiene på turen dersom man har tid for å få mest mulig ut av naturopplevelsene i området. Parkering ved Slettnes fyr eller parkeringsplass Varnesodden. Husk at vegetasjonen er fredet mot skade og ødeleggelse. Bruk av motorkjøretøy på barmark er forbudt.
-
Foto: Ingar Øien 1. Slettnes fyr.
På Slettnes ligger et fredet fyr. Fyret kan besøkes sommerstid og man kan overnatte i byggene rundt. BirdLife Finnmark eier Slettnes fuglestasjon, og er du medlem av BirdLife kan du leie overnattingsplass i fyret. Fra fyret har man god utsikt over Slettnes og havgapet utenfor. Man kan også gå litt rundt i området for å se på fugl og den fine naturen her. Her kan du stå med kikkert eller teleskop og se på sjøfuglene som trekker forbi om våren. Eller du kan speide etter fugler ute på myrene. Husk at vegetasjonen er fredet mot skade og ødeleggelse. Bruk av motorkjøretøy på barmark er forbudt.
-
Foto: Ingar Øien 2. Slettnes natur- og kultursti .
Slettnes har en natursti som tar deg gjennom noen av reservatets våtmarker, rundt Torvevatnet og Innerkeilvatnet. Turen tar cirka 2-3 timer. Stien er godt merket og det finnes informasjonsskilt underveis. Av hensyn til naturen og fuglene er det viktig at man holder seg til stien og ikke vandrer ut i våtmarka.
Kulturstien er forbundet med naturstien, men tar deg ut til kysten ved Molvikneset og Bjørkvikneset. Her har man bedre utsikt til sjøen og fjæra. Det anbefales og få med seg begge stiene på turen dersom man har tid for å få mest mulig ut av naturopplevelsene i området. Parkering ved Slettnes fyr eller parkeringsplass Varnesodden. Husk at vegetasjonen er fredet mot skade og ødeleggelse. Bruk av motorkjøretøy på barmark er forbudt.
Fugler som er sett i området
Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!
Viktig informasjon til turen
Før du drar ut på tur i viktige fugleområder, er det viktig at du forbereder deg, så turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene våre og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg på tur og hva slags utstyr man bør ha med.
-
Lurer du på noe om Slettnes eller fuglene som bor her?
Ta kontakt med BirdLife Finnmark da vel! epost: finnmark@birdlife.no
Noen fugler klarer seg bra, mens for andre går det dårlig
Slettnes er det stedet i Norge med flest antall hekkende tyvjo. Antallet suksessfulle hekkinger varierer fra år til år. Noen år er det masse mat og da går det bra for tyvjoen. Noen år er det også mange vadere som hekker på våtmarkene ved Slettnes, men bestandene er mindre enn de man så på 1990-tallet.
-
Menneskelig aktivitet forstyrrer fuglene
Økt turisme på Slettnes har ført til at det er mye mer mennesklig aktivitet i området enn det har vært tidligere. Spesielt om sommeren er det mer folk enn vanlig. Dette er også den tiden hvor fuglene hekker og er mer utsatt forstyrrelser.
-
Store deler av det viktige fugleområdet er ikke vernet
Store deler av landområdene på Slettnes er vernet, og det er bra for fuglene. Men fuglene bruker også mye tid ute på havet. Havet utenfor Slettnes er like viktige for fuglene, men er dessverre ikke vernet. Når områder ikke er vernet er de mer utsatt for forstyrrelser og endringer.