Hvit fjærdrakt:
Du kjenner lettest igjen snøspurver om sommeren, på den snøhvite fjærdrakten. Når du ser dem i lufta er deler av vingene hvite på begge kjønn hele året, men ikke så mye på de unge hunnene.
Latinsk navn: Plectrophenax nivalis
Snøspurven har fått navnet sitt på grunn av den vakre, hvite fjærdrakten den har når den hekker. Ellers i året ser den ut som en helt vanlig grå spurv. Hvordan får den disse hvite fjærene? Gjennom vinteren slites fjærene slik at de grå tuppene forsvinner. Snø og stein gjør at det ytterste laget av fjærene brytes ned, og et nydelig hvitt lag kommer til syne. Hunnene liker best hannene med den peneste, hvite fjærdrakten.
Du kjenner lettest igjen snøspurver om sommeren, på den snøhvite fjærdrakten. Når du ser dem i lufta er deler av vingene hvite på begge kjønn hele året, men ikke så mye på de unge hunnene.
Vingene og stjerten til snøspurven er mørke.
Snøspurvhunnen er ikke like hvit som hannen, og har flere brune og svarte fjær på hodet, ryggen og vingene. Hannen har lignende fjærdrakt om vinteren.
Mange snøspurver forlater Norge om høsten og reiser sørover, men de flyr ofte ikke lengre enn til Danmark. Noen flokker blir også igjen i Norge. Da flyr de ned fra fjellene hvor de hekker og tilbringer vinteren i lavlandet.
Snøspurven liker seg i åpent, flatt landskap, for der finner den frø og insekter som den kan spise. Selv om de liker åpent landskap, er de også glade for steinrøyser hvor de kan gjemme seg hvis det er fare på ferde. De liker også å skjule reiret sitt i steinrøysa.
Snøspruven trives i fjellet flere steder nord i Norge.
De flotte områdene ved munningen av Tanaelva ligger i Finnmark fylke.
Slettnes ligger i Troms og Finnmark fylke og her finner du verdens nordligste fastlandsfyr.