På Selvær vil du finne mange fuglearter tilknyttet sjø, våtmark og jordbruk. Det er flokkene med hvitkinngås som kommer hit i mai stedet er særlig kjent for!
Selvær
Selvær ligger på Helgeland i Nordland fylke.
Registrer fugler du ser ved Selvær
-
Viktig hvileplass for fugler på lange reiser
Fugler som er på lange reiser trenger å ta seg en hvil innimellom for å samle krefter til veien videre. Selvær er en fin hvileplass for her finnes det store, åpne plasser hvor det er plass til hele fugleflokken. På engene og jordene kan fuglene også beite på plantene så de får seg noe å spise.
-
Massevis av mat
Akkurat som oss mennesker trenger fugler mat hver dag, og de må finne den ute i naturen. På Selvær finnes det mye forskjellig fuglemat til ulike fugler. I fjæra og på jordene finnes småkryp og saftige planter, mens sjøen kan by på et spennende utvalg av fisk og muslinger.
-
Perfekt sted å bygge reir
Hver vår slår fugler seg ned på Selvær for å hekke. Under hus og kratt, på jordene og holmene i sjøen bygges det reir som fylles med dun og gress så det blir lunt og godt for eggene. På øyer som Selvær er det naturlig få rovdyr, som mink, så fuglene som har reir på bakken trenger ikke bekymre seg.
Bli kjent med de fantastiske fuglene som bor her
Selvær er en fantastisk øygruppe med alt det norske kystlivet har å by på, men visste du at det også er den viktigste hvileplassen for hvitkinngås om våren på hele Helgelandskysten?
Hvert år samles over 2000 hvitkinngås seg på de små gresskledde øyene. De er slitne etter en lang reise og trenger en pause før de reiser videre helt opp til Svalbard.
Etterhvert forlater hvitkinngåsa Selvær, men fuglelivet blir ikke noe mindre spennende av den grunn! Under naust og kratt, eller ute på sjøen kan du få øye på ærfuglen. Ærfuglen hekker på Selvær og kommer hit på våren for å gjøre klart reiret sitt.
La oss bli bedre kjent med fuglene som bor på Selvær!
Hvitkinngås – i fritt fall
Hvitkinngåsa legger enkelte steder eggene sine på berghyller for å unngå at rovdyr som fjellrev og isbjørn spiser eggene. Men når eggene klekkes og ungene skal ha mat oppstår det et problem. Gjess mater ikke ungene sine, men tar dem med til områder hvor de kan gresse sammen. Derfor må de små gåsungene til hvitkinngåsa hoppe ned fra klippen sammen med foreldrene når de er bare tre dager gamle! Det er ganske tøft gjort når man bare er en liten gåsunge. Heldigvis har de masse dun som beskytter dem fra å skade seg i fallet.
Ærfugl – blåskjellknuseren
Ærfuglen elsker sjømat, spesielt blåskjell. Skjellene sluker de hele, for i magesekken har ærfuglen kraftige muskler som knuser og kverner de harde skjellene. Ærfuglen kan dykke hele 60 meter for å finne saftige blåskjell nede i havdypet!
Teist – kjærlighetssanger i fuglefjellet
Hver vår kommer den lille teisten flygende til hekkeplassen. Nå starter en høylytt konsert, for hann-teisten liker å synge for å imponere partneren. I sin sorte og hvite dress, med vakre røde føtter og munn setter han seg til rette på en stein eller knaus ved reirplassen og skriker av full hals. Skrikene er kanskje ikke musikk i våre ører, men for en hunn-teist finnes det ikke vakrere sang.
Tjeld – muslingeteren
I fjæra har du kanskje lagt merke til en liten svart og hvit fugl med knall rødt nebb, som tripper rundt. Dette er tjelden, og den er på leting etter noe spesielt, nemlig muslinger. Tjelden elsker muslinger, og bruker det lange, tynne nebbet sitt til å hakke opp det harde skallet som skjuler den bløte maten innenfor. Faktisk kan tjelden spise opp til 300 muslinger på en dag!
Enkeltbekkasin – himmelhesten
Om våren hender det at en merkelig lyd høres fra ute på myra, litt som en hest som galopperer, men ingen hest kan ses. Lyden kommer ikke fra en mystisk hest, men fra den beskjedne enkeltbekkasinen. Når fuglen stuper i lufta, dras luft gjennom de stive, ytterste fjærene på stjerten, og vibrasjonen som da oppstår i stjerten lager lyden. Hunnene finner seg en passende hann ut fra hvor fin lyd han lager. Den snodige lyden har gitt enkeltbekkasinen dialektnavn som himmelhest, tåkehest og skoddeføll.
Besøk fuglene som bor her
Våren er tiden hvis du vil se hvitkinngjessene. De befinner seg på jorder eller ute i fjorden hvor de leter etter mat og hviler seg. Om sommeren er det liv både på beitene og i fjæra. Ærfugl, tyvjo, storskarv, fiskemåke, svartbak, tjeld og teist kan du se etter i fjæra og på sjøen. Gråspurven, blåstrupe og andre småfugler kan du høre i busker og trær. På jorder og beiter kan du speide etter storspoven og enkeltbekkasinen. Havørna er også vanlig på Selvær, så hold et øye med himmelen så får du kanskje se den!
Sjekk ut våre turtips på Selvær i kartet under. God tur!
Selvær
Rundt om på Selvær finnes det spennende fugleliv overalt så her er det bare å vandre der det passer seg. Flere hurtigbåtforbindelser fra nærliggende øyer og fastlandet dersom man ikke bor på selv øya. Det finnes også overnattingsmuligheter for dem som ønsker et lengre opphold her.
-
Foto: Thomas Holm Carlsen 1. Selvær.
Rundt om på Selvær finnes det spennende fugleliv overalt så her er det bare å vandre der det passer seg. Flere hurtigbåtforbindelser fra nærliggende øyer og fastlandet dersom man ikke bor på selv øya. Det finnes også overnattingsmuligheter for dem som ønsker et lengre opphold her.
Fugler som er sett i området
Se her! Grafen under viser hvilke fugler andre har sett når de har vært på tur i området. Slik kan vi kan se når forskjellige fugler er i området til ulike årstider. Når du ser en fugl, kan du registrere den, og den vil vises i grafen. Bli med og registrer fuglene du ser!
Viktig informasjon til turen
Før du drar ut på tur er det viktig å forberede seg slik a turen blir best mulig både for deg og fuglene. Sjekk ut Fuglevettreglene og Hvordan bli en god fuglekikker for å lære mer om hvordan man skal oppføre seg og hva slags utstyr man bør ha med.
-
Lurer du på noe om Selvær eller fuglene som bor her?
Ta kontakt med BirdLife Nordland da vel! epost: nordland@birdlife.no
Færre fugl på Selvær enn før
Hvitkinngjessene har de siste årene begynt å bruke andre øyer som hvileplass, og derfor er det ikke like mange hvitkinngjess på Selvær om våren som det var for noen år siden. En annen gås er imidlertid veldig fornøyd med Selvær. Grågjessene har etablert seg som hekkefugler på Selvær og får unger hvert år. Ærfuglen har slitt lenge med å få frem unger, men nå jobber lokale folk med å hjelpe ærfuglene, så det er håp om at de skal klare seg bedre. Menneskelig påvirkning på naturen er den største utfordringen for fuglene på Selvær.
-
Fuglene sine leveområdet forsvinner
På Selvær pågår det noe hyttebygging. Når vi bygger hus eller veier endrer vi naturen eller fjærner den helt. Da er det ikke sikkert fuglene kan bruke områdene lengre for de egner seg ikke lenger til det fuglene bruker dem til. Gjessene på Selvær mister for eksempel sine hvileplasser.
-
Mindre mat i havet enn før
Mange sjøfugler, som ærfuglen og teisten på Selvær, sliter med at de ikke finner nok mat i havet. Det er klimaendringene og overfiske som er årsakene til at fuglene ikke finner nok mat til seg selv og ungene sine.
-
De viktige fugleområdene er ikke vernede
Det er veldig lite av de viktige fugleområdene på Selvær er vernede. Områder som ikke er vernet er mer sårbare for å ødelegges og forstyrres, og det kan gå utover fuglene.