Om vinteren lever stellerender sammen i store flokker. Disse store flokkene svømmer og dykker ofte synkront. Dersom flokken er stor nok, kan det skapes større bølgeeffekt av at endene dykker ned og kommer opp av vannet sammen. Denne oppførselen skyldes trolig leting etter mat, hvor flere nebb er bedre enn ett. Her snakker vi lagarbeid!
Hannen har fargerik fjærdrakt:
Stellerandhannen har en vakker fjærdrakt. Magen er gulbrun, vingefjærene svarte og hvite, rundt øynene har den en svart flekk og i bakhodet en grønn flekk. Se etter den grønne flekken om du vil skille stelleranda fra ærfugl.
Hunnen har brun fjærdrakt:
Stellerandhunnen, som du ser til høyre på bildet, har mørkebrun fjærdrakt. Når hunnen flyr, kan du kjenne den igjen ved å se på vingene, der den har to hvite border med grønne fjær mellom.
Stelleranda bor i Norge om vinteren
Store flokker med stellerender kommer til Finnmark hver høst for å være der gjennom vinteren. De er vanligst rundt Varangerhalvøya, men mindre flokker kan også tilbringe vinteren i Nordland, og noen drar sør til Trøndelag.
Om våren reiser stellerendene til Sibir for å hekke.
Stelleranda trives i nærheten av vann
Stelleranda er det vi kaller en dykkende and. Det betyr at den dykker ned mot fjordbunnen for å finne mat. Muslinger, snegler og krepsdyr er favorittmaten og stelleranda kan ligge ute på fjorden og dykke i flere timer.
Fordi den finner all maten sin i fjorden og grunne fjæreområder, liker stelleranda seg i nærheten av kysten hvor den kan finne mat.
Stelleranda bor ved flere viktige fugleområder
Om vinteren kan du møte stelleranda ved flere viktige fugleområder i Finnmark.