Dusk i nakken
Toppanda har lengre fjær i bakhodet som gir den karakteristiske dusken, eller toppen, i bakhodet som den får navnet sitt fra. Toppen er mindre synlig hos hunner.
Toppand – tøffe typer
Latinsk navn: Aythya fuligula
Toppanda er kanskje den tøffeste av endene. Hannene kan minne litt om rockere fra 50-tallet, med håret gredd bakover, og med svart og hvit fjærdrakt . I sin stilige fjærdrakt viser de seg frem for damene, i håp om å skaffe seg en kjæreste.
-
Foto: Ronald van der Graaf, Flickr, "Kuifeend (Aythya fuligula)", CC BY 2.0 DEED -
Foto: Allan Hopkins, Flickr, "Tufted Duck (Aythya fuligula) – female", CC BY-NC-ND 2.0 DEED Hunnen har hvit flekk ved nebbet
Helt innerst ved nebbet har toppandhunnen en liten hvit flekk. Denne er mye mindre enn den hvite flekken hos bergand.
-
Foto: Hans Hillewaert, Flickr, "Aythya fuligula (male) 2", CC BY-NC-ND 2.0 DEED Hannen er svart og hvit
Fjærdrakta til toppandhannen er svart og hvit. Hele fuglen er svart bortsett fra en stor hvit flekk på hver side av kroppen.
Toppanda er i Norge hele året
Om sommeren møter du toppanda ved store og små ferskvann. Der hekker den. Toppanda er vanligst i Nord-Norge, både i lavlandet og på fjellet, men den hekker også noen steder i Sør-Norge.
Om vinteren når isen legger seg på tjern og innsjøer, trekker mange toppender ned til kysten for å tilbringe vinteren der ved åpent vann. Mange av dem reiser også ut av Norge til Midt-Europa. Noen av toppendene som bor i Norge om vinteren kommer også langt fra øst, både fra Finland og Sverige.
Toppanda trives ved ferskvann
Innsjøer og tjern med massevis av planter rundt bredden og i vannet er en favoritt hos toppender. Den høye vegetasjonen er nemlig det perfekte stedet å bygge reir, for her ligger reiret godt skjult i vannkanten. Noen ganger bygger toppanda også reir i måkekolonier. Måker er gode til å jage vekk inntrengere, og dette nyter toppanda godt av når den har reir blant mange måker, som i en koloni.
Toppanda spiser planter og små dyr som den finner på bunnen av innsjøer, tjern og annet ferskvann. De kan dykke så langt ned som 14 meter, altså fire etasjer nedover. Og de kan holde pusten i over 20 sekunder når de dykker etter mat. Toppanda foretrekker å spise små krepsdyr. For å få tak i de små dyrene suger de inn vann i nebbet. Langs kanten av nebbet sitter det små tagger som hindrer mat fra å renne ut igjen. Nebbet til toppanda fungerer derfor som en sil som siler ut maten fra vannet.
Toppanda bor mange steder i Norge
Toppanda er ganske vanlig mange steder i Norge, både i elver og innsjøer.
-
Søndre Snåsavatn og Lømsen
De to små ferskvannene Lømsen og Snåsavatn ligger i Trøndelag fylke.
-
Straume
De viktige våtmarkene på Straume ligger i Nordland fylke.
-
Vorma
Den varme elva Vorma ligger i Akershus fylke.
