Liten rund gås
Dverggåsa er mye mindre enn de andre gåseartene vi har i Norge. Den har kortere hals enn andre gjess og nebbet er også veldig kort. Kroppen er ganske rund.
Latinsk navn: Anser erythropus
Den skandinaviske dverggåsa er en av Norges sjeldneste fugler! Faktisk finnes det kun mellom 60 og 80 dverggjess som hekker i Norge. Å ta vare på dverggåsa er viktig, og fuglefolk i Norge samarbeider med fuglefolk i Finland, Ungarn og Hellas for å ta vare på denne sjeldne fuglen.
Dverggåsa er mye mindre enn de andre gåseartene vi har i Norge. Den har kortere hals enn andre gjess og nebbet er også veldig kort. Kroppen er ganske rund.
Rundt øyet har dverggåsa en knallgul ring.
Rundt nebbet og hele veien opp til toppen av hodet har dverggåsa kritthvite fjær.
Om våren kommer dvergjessene til Finnmark etter en lang og varm vinter i Hellas, Tyrkia eller Iran. På flyturen til og fra Norge stopper dverggåsa innom mange land, og besøker steder som Ungarn, Polen og Finland.
På myrene i Finnmark finner de seg til rette for sommeren. Sammen ruger og passer gåsemor og gåsefar på årets unger, og går det bra kan hele familien reise sammen sørover når det blir høst.
Fuktig, åpent landskap med mye planter og en innsjø en kan søke tilflukt på, er en favoritt blant dverggjess. Dverggjess spiser nemlig planter og kan bruke flere timer hver dag på å beite ute på myra.
Reiret bygger de på en tue med god utsikt, slik at de kan holde vakt og skremme vekk rovdyr som prøver å stjele egg og gåsunger. Hannen og hunnen er veldig knyttet til hverandre og de går ofte sammen og spiser. Etter at eggene klekker går hele familien med foreldre og gåsungene sammen ute på myra og beiter sammen.
Dverggåsa er en av de mest sjeldne fuglene i Norge, og du møter den derfor ikke så veldig mange steder.
Den flotte Porsangerfjorden ligger nesten helt oppe ved Nordkapp i Finnmark fylke.
De vidstrakte viddene på Varangerhalvøya ligger i Finnmark fylke.