Røde føtter og nebb:
Makrellterna har knallrøde føtter og nebb. Nebbet er ofte også svart helt ytterst.
Makrellterne – en levende pil
Latinsk navn: Sterna hirundo
Ute på havet får man av og til øye på den lille makrellterna. Når den er på jakt etter mat, står den nesten helt stille i luften mens den ser i havet etter fisk. Når den får øye på en matbit stuper den rett ned, med vingene tett mot kroppen. Det sylskarpe nebbet er som en pilspiss som får tak i det slimete byttet.
-
Foto: Corine Bliek, Flickr, "Common Tern", CC BY-NC 2.0 DEED -
Foto: Trond Haugskott Svart hette:
Makrellterna er svart på toppen av hodet og nedover i nakken. Det ser litt ut som om den har på seg en hette!
-
Foto: Martin Eggen Smal, liten kropp:
Makrellterna har utrolig smal kropp og lange spisse vinger.
Makrellterna er i Norge på sommeren
Makrellterna kommer til Norge hvert år for å hekke. Den hekker både langs kysten og ved innsjøer innover i landet. De hekker alltid i koloni, altså mange sammen. Noen ganger er kolonien liten, andre ganger kan de være flere tusen som hekker sammen! Hunnen legger eggene sent på våren og begge foreldrene er med på rugingen og pass av unger når eggene klekkes.
Om høsten når ungene er store nok til å klare seg selv, reiser makrellternene sørover for å tilbringe vinteren i land hvor det er varmt. De norske makrellternene reiser ofte helt ned til kysten av Vest- og Sør-Afrika!
Makrellterna liker seg i nærheten av vann
Makrellterna lever av å fange små fisk og må derfor bo i nærheten av havet eller innsjøer for å ha det bra.
I hekketiden om sommeren samler de seg i små eller store gupper for å hekke sammen. Makrellterner bygger reiret sitt rett på bakken ved å lage en liten grop som de fyller med tørt gress. De liker å hekke på holmer eller i våtmark, for her kan som regel ikke rovdyr som rev og mink røve til seg egg eller fugleunger fra reiret.
Makrellterna finnes i flere viktige fugleområder
Makrellterna møter vi både langs kysten og i innlandet på sommeren.
