Plystrelyd
Brunnakken kvekker ikke, men lager høye plystrelyder. Det er bare hannen som lager disse plystrelydene.
Brunnakke – gi et lite pip!
Latinsk navn: Mareca penelope
Det er kanskje ikke så vanskelig å tenke seg hvorfor brunnakke har fått navn når man ser fuglen. Det mørkebrune hodet, med en lys oransje eller kremgul stripe over ansiktet avslører den raskt. Men mange steder i Norge har den et annet navn som kan være like avslørende. Mange kaller den nemlig pipand. Dette skyldes at den lager høye plystretoner istedenfor å kvekke som andre ender.
-
Foto: Tony Varela, Flickr, "Eurasian wigeon (Anas penelope)", CC BY-NC-ND 2.0 DEED -
Foto: Donald Hobern, Flickr, "Mareca penelope", CC BY 2.0 DEED Hannen har fargerik fjærdrakt
Hannen er lett å kjenne igjen på det rustbrune hodet og nakken, den kremgule stripa over toppen av hodet og det lyserosa brystet.
-
Foto: Lillian Gulliksen Hunnen har brun fjærdrakt
Fjærdrakten til hunnen har flere nyanser av brunt. Hodet kan ha en mørk brunfarge som kan minne om kokesjokolade. På brystet og på siden av kroppen er fjærene ofte gyllenbrune.
Brunnakken er i Norge i sommerhalvåret
Brunnakken hekker over hele Norge og er en av de vanligste endene du kan treffe på ved innsjøer og tjern, fra våren og gjennom sommeren.
Om høsten når ungene er store nok til å klare seg selv, reiser brunakkene sørover for vinteren. De aller fleste drar til Danmark, Nederland og Tyskland for å tilbringe vinteren der. Når vinteren er mild hender det ofte at flokker med brunnakker blir værende i Norge. Så lenge de finner mat og kan søke ly ute på åpent vann er de fornøyde. Da kan du møte på dem i fjæra, i parker og enger.
Brunnakken trives ved vann
Ute på åpent vann føler brunnakken seg trygg. Her kan ikke skumle rovdyr få tak i dem. Muligheten til å flykte ut på vann kan være så viktig for brunnakkene at de ofte ikke drar for langt unna vannet sitt. Derfor vagger de gjerne fra vannkanten og lenger inn på land mens de beiter. Blir avstanden til vannet for stor, flyr de tilbake før de begynner på en ny beitetur.
Reiret bygges også nær vannkanten, ofte i skjul av en busk. Reiret består av en grop som hunnen graver ut og fyller med mose, dun og gress. Da blir det godt og varmt for de 7-9 eggene hun legger. Bare noen dager etter at eggene klekker tar andemor med seg ungene ut på vannet, for her er de trygge til de lærer seg å fly.
Brunnakken bor flere steder i Norge
Brunnakken er en ganske vanlig and som du kan møte ved elver og innsjøer flere steder i Norge.
-
Tyrifjorden
Tyrifjorden er ikke en fjord, men en innsjø som ligger i Buskerud fylke.
-
Leknes våtmarkssystem
Leknes våtmarkssystem ligger i vakre Lofoten i Nordland.
