Mørkt hode:
Hodet til lavskrika har en mørkebrun farge som kan minne om kokesjokolade.
Lavskrike – fuglen med eget språk
Latinsk navn: Perisoreus infaustus
Fugler synger og lager lyder. Lavskrika har en hel rekke lyder som betyr ulike ting, akkurat som våre ord. Disse lydene bruker lavskrikene til å kommunisere med hverandre. Lavskrika har for eksempel egne lyder som varsler at de har sett en farlig hauk. Med andre lyder forteller de hverandre om de skal fly og gjemme seg eller samles i flokk for å jage vekk hauken.
-
Foto: Ingar Øien -
Foto: Ingar Øien Rustbrun stjert og vinger:
Stjerten til lavskrika har en vakker rustbrun farge. Den har også rustbrune felter på vingene.
-
Foto: Ingar Øien Bustete fjærdrakt:
Fjærene til lavskrika sitter løst på fuglen. Derfor kan den se litt rufsete eller bustete ut.
Lavskrika holder seg i territoriet sitt hele året
Lavskriker er utrolig trofaste til stedet sitt og forlater det aldri i lengre perioder. Norske lavskriker bor derfor i sitt nærområde hele livet. Møter du på en lavskrike et sted, kan du være sikker på å møte den resten av året også.
Lavskrikene er ganske nysgjerrige og kan komme ganske nærme mennesker. Om sommeren er de litt mer sjenerte enn om vinteren, for da har de små unger de skal passe på.
Lavskrika trives i barskogen
Lavskrika holder til i barskoger. Reiret bygger de i gran- eller furutrær, og de bruker kvist og tørt gress som de finner i området rundt. Reiret forer de med fjær som foreldrene har spart på. Da blir reiret lunt og godt for eggene og de små fugleungene.
Lavskrika er også glad i å bo i skogen fordi den kan finne all maten sin her. Lavskrika spiser alt fra frø og bær, til insekter, egg og smågnagere.
Lavskrika bor flere steder
Lavskrika kan du møte på i store barskoger mange steder i Norge. I Øvre Pasvik hekker det mange lavskriker.
-
Øvre Pasvik
Den avsideliggende nasjonalparken i Øvre Pasvik ligger i Finnmark fylke.
