Lange bein, langt nebb!
Ikke mange andre fuglearter ser ut som gråhegre. Trane er en annen fugl som også har lange bein og langt nebb, så lær deg forskjellen mellom gråhegre og trane.
Latinsk navn: Ardea cinerea
Gråhegra spiser fisk og amfibier som den fanger selv. Men hvordan greier den store fuglen å snike seg innpå disse dyrene? Svaret er tålmodighet. Når den jakter, står gråhegra helt stille i vannet og den kan stå stille i flere timer. Når fisk eller frosk svømmer forbi, slår den til! Det lange, skarpe nebbet er som et spyd. Den spidder byttet nede i vannet, og koser seg så med en velfortjent godbit.
Ikke mange andre fuglearter ser ut som gråhegre. Trane er en annen fugl som også har lange bein og langt nebb, så lær deg forskjellen mellom gråhegre og trane.
Det er nokså lett å se forskjell på voksne og unge gråhegrer. De voksne har mer oransje nebb og dessuten svarte tegninger som ungfuglene ikke har.
Når gråhegra hviler og fisker holder den halsen ut, men når den flyr trekker den halsen sammen i en stor S, og den ser korthalset ut. De lange beina stikker ut bak når den flyr.
Gråhegrene er både stand- og trekkfugler. Siden de er avhengig av åpent vann for å finne mat, trekker mange gråhegrer ut til kysten om høsten og vinteren, når det legger seg is på vannene. Noen gråhegrer reiser også til andre land og overvintrer der. Gråhegra spiser mye fisk, frosk og annet. Den på bildet har fått tak i en liten andunge som kom svømmende forbi.
Gråhegren finnes i mange ulike naturtyper, men den er knyttet til vann. Den lager et reir av kvister oppe i trær, og ofte bruker den grantrær til dette. Mange gråhegrer hekker gjerne sammen, slike hekkeplasser kaller vi kolonier. Ungene tigger etter mat med hese skrik, så ikke bli overrasket om du hører noen slike skrik høyt fra et tre!
Gråhegren holder til flere steder i Norge, for eksempel ved Vansjø.
Innsjøen Vannsjø ligger i Østfold fylke.