Svart og oransje nebb:
Nebbet til sædgåsa er svart med et oransje felt midt på. Nebbet har dermed fargemønsteret svart-oransje-svart.
Latinsk navn: Anser fabalis
Lenge trodde man at sædgåsa bare var én art – ikke så rart når alle ser helt like ut. Grunnen til at sædgåsa har blitt to gjess er ikke utseendet, men måten de lever på. Den ene arten liker seg på vidda, mens den andre heller vil være i skogen. Derfor har vi nå tundrasædgås som liker den åpne vidda og taigasædgås som liker den stille skogen.
Nebbet til sædgåsa er svart med et oransje felt midt på. Nebbet har dermed fargemønsteret svart-oransje-svart.
På hodet, halsen, ryggen og vingene har sædgåsa mørkebrune fjær. Spesielt hodet kan ha mye mørkebrune fjær.
Føttene og beina til sædgåsa er sterkt oransje!
Om våren kommer flokker med sædgås flygende til Norge. De fleste sædgjessene som hekker i Norge skal helt nord til Finnmark. Det er spesielt Øst-Finnmark som tiltrekker seg sædgjess, for de er glade i barskog og langstrakt vidde.
På høsten tar foreldrene med seg ungene sørover for å tilbringe vinteren i Danmark, Sverige, Tyskland eller Storbritannia. Her blir det ikke så mye snø, og det liker sædgåsa. Sædgåsa spiser nemlig bare planter, og må ha tilgang til områder hvor gresset ikke er dekket av snø.
I motsetning til mange andre gjess, liker sædgåsa seg i innlandet, langt fra kysten. På myrer og i skogkanten holder de til, gjerne med en større innsjø like ved. På innsjøen kan de søke tilflukt dersom de blir skremt av noe.
Sædgjess liker å ha god oversikt. De plasserer ofte reiret på en høyde ute på myra eller under et tre eller en busk med godt utsyn. Hunnen ruger eggene alene mens hannen holder vakt og jager vekk inntrengere. Når eggene klekker, tar foreldrene med seg ungene for å spise planter, røtter og bær i området rundt reiret. Begge foreldrene passer godt på gåsungene.
Finnmark er hjemmet til sædgåsa om sommeren, så hvis du vil møte den er det spesielt Øst-Finnmark du bør reise til.
Nasjonalparken Øvre Anárjohka ligger i Finnmark fylke.